Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling
Bakgrunn: Synkope er definert som et forbigående tap av bevissthet, som følge av global cerebral hypoperfusjon, og karakterisert av rask start, kort varighet og spontan full tilfriskning. Synkope er et symptom som pasienten presenterer, men er ikke i seg selv en diagnose. Formålet med denne oppgaven...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2019
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/15749 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/15749 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/15749 2023-05-15T15:45:26+02:00 Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling Johnsen, Henriette Ostad 2019-06-03 https://hdl.handle.net/10037/15749 nob nob UiT Norges arktiske universitet UiT The Arctic University of Norway https://hdl.handle.net/10037/15749 openAccess Copyright 2019 The Author(s) VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 MED-3950 Master thesis Mastergradsoppgave 2019 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:56:42Z Bakgrunn: Synkope er definert som et forbigående tap av bevissthet, som følge av global cerebral hypoperfusjon, og karakterisert av rask start, kort varighet og spontan full tilfriskning. Synkope er et symptom som pasienten presenterer, men er ikke i seg selv en diagnose. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge de vanligste årsakene til synkope som utskrivelsesdiagnose, hvilken utredning, behandling og diagnose disse får. Vi undersøkte også om det var noe som karakteriserte gruppen som fikk kardial synkope, da dette er en av de farligste årsakene til synkope. Materiale og metode: Studien inkluderte pasienter med ICD-10 kode «R55 Synkope og kollaps» som hoved- eller bidiagnose i 2016 ved Nordlandssykehuset i Bodø. Etter eksklusjon for feilkoding m.m. stod vi igjen med 141 pasientinnleggelser. Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie. Pasientdata ble undersøkt via journalgjennomgang med innhenting av informasjon om kjønn, alder, tidligere hjertehistorikk, bruk av antihypertensiva, utredning, diagnose og behandling. Datamaterialet ble overført til SPSS og gruppeforskjeller ble undersøkt ved t-tester og Kji-kvadrattester. Resultat: Gjennomsnittsalderen for synkope var 59,8 år. Vanligste utredning var anamnese, EKG og telemetri. Vasovagal synkope (en form for refleks-synkope) stod for 32,6 % av tilfellene. Kardial synkope sto for 19,1 % og ortostatisk hypotensjon for 12,1 %. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom kardial synkope og tidligere hjerteinfarkt, hjertekirurgi og hjerterytmeforstyrrelse. Det var også statistisk signifikant sammenheng mellom ortostatisk hypotensjon med synkope og bruk av betablokker, alfablokker og diuretika. Vanligste behandling var «ingen behandling» med 34,6 %. Deretter fulgte «videre utredning» med 22,7 %, 14,2 % fikk «gode råd», 10% fikk dosejustering av antihypertensiva og 7,8 % fikk pacemaker. Konklusjon: Vasovagal synkope var vanligste årsak til synkope. Vanligste spesifikke behandling var gode råd. Det er økt forekomst av kardial synkope hos pasienter med tidligere hjerterytmeforstyrrelse, hjertekirurgi og hjerteinfarkt. Det ble påvist økt forbruk av betablokker, alfablokker og tiazider hos pasienter som fikk ortostatisk hypotensjon med synkope. Master Thesis Bodø Bodø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Bodø ENVELOPE(14.405,14.405,67.280,67.280) |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 MED-3950 |
spellingShingle |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 MED-3950 Johnsen, Henriette Ostad Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
topic_facet |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 MED-3950 |
description |
Bakgrunn: Synkope er definert som et forbigående tap av bevissthet, som følge av global cerebral hypoperfusjon, og karakterisert av rask start, kort varighet og spontan full tilfriskning. Synkope er et symptom som pasienten presenterer, men er ikke i seg selv en diagnose. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge de vanligste årsakene til synkope som utskrivelsesdiagnose, hvilken utredning, behandling og diagnose disse får. Vi undersøkte også om det var noe som karakteriserte gruppen som fikk kardial synkope, da dette er en av de farligste årsakene til synkope. Materiale og metode: Studien inkluderte pasienter med ICD-10 kode «R55 Synkope og kollaps» som hoved- eller bidiagnose i 2016 ved Nordlandssykehuset i Bodø. Etter eksklusjon for feilkoding m.m. stod vi igjen med 141 pasientinnleggelser. Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie. Pasientdata ble undersøkt via journalgjennomgang med innhenting av informasjon om kjønn, alder, tidligere hjertehistorikk, bruk av antihypertensiva, utredning, diagnose og behandling. Datamaterialet ble overført til SPSS og gruppeforskjeller ble undersøkt ved t-tester og Kji-kvadrattester. Resultat: Gjennomsnittsalderen for synkope var 59,8 år. Vanligste utredning var anamnese, EKG og telemetri. Vasovagal synkope (en form for refleks-synkope) stod for 32,6 % av tilfellene. Kardial synkope sto for 19,1 % og ortostatisk hypotensjon for 12,1 %. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom kardial synkope og tidligere hjerteinfarkt, hjertekirurgi og hjerterytmeforstyrrelse. Det var også statistisk signifikant sammenheng mellom ortostatisk hypotensjon med synkope og bruk av betablokker, alfablokker og diuretika. Vanligste behandling var «ingen behandling» med 34,6 %. Deretter fulgte «videre utredning» med 22,7 %, 14,2 % fikk «gode råd», 10% fikk dosejustering av antihypertensiva og 7,8 % fikk pacemaker. Konklusjon: Vasovagal synkope var vanligste årsak til synkope. Vanligste spesifikke behandling var gode råd. Det er økt forekomst av kardial synkope hos pasienter med tidligere hjerterytmeforstyrrelse, hjertekirurgi og hjerteinfarkt. Det ble påvist økt forbruk av betablokker, alfablokker og tiazider hos pasienter som fikk ortostatisk hypotensjon med synkope. |
format |
Master Thesis |
author |
Johnsen, Henriette Ostad |
author_facet |
Johnsen, Henriette Ostad |
author_sort |
Johnsen, Henriette Ostad |
title |
Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
title_short |
Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
title_full |
Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
title_fullStr |
Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
title_full_unstemmed |
Synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
title_sort |
synkope som utskrivelsesdiagnose - forekomst, utredning, diagnose og behandling |
publisher |
UiT Norges arktiske universitet |
publishDate |
2019 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/15749 |
long_lat |
ENVELOPE(14.405,14.405,67.280,67.280) |
geographic |
Bodø |
geographic_facet |
Bodø |
genre |
Bodø Bodø |
genre_facet |
Bodø Bodø |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/15749 |
op_rights |
openAccess Copyright 2019 The Author(s) |
_version_ |
1766379817375105024 |