Hvordan går det med barn og ungdom med funksjonelle magesmerter? En journal- og oppfølgingsstudie ved Barne- og Ungdomsavdelingen UNN Tromsø

• Main Authors: Simonsen, Nele, Kolden, Marte
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gasteroenterologi: 773; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gastroenterology: 773; MED-3950; Barne; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/13579

Funksjonelle magesmerter blant barn og ungdom er en vanlig kontaktårsak i spesialisthelsetjenesten. Formålet med studien var å se hvordan det går med de som tidligere har vært i Barne- og Ungdomsavdelingen ved UNN grunnet kroniske magesmerter og blitt diagnostisert med funksjonelle magesmerter. Underordnet formål var å finne eventuelle prognostiske faktorer for funksjonelle magesmerter. Studien ble basert på retrospektive, journalbaserte data kombinert med aktuelle data innhentet via spørreskjema. Et utvalg på 115 pasienter ble inkludert. Relevante variabler knyttet til smerter, funksjonstap, livskvalitet og psykiske plager ble registrert. Et flertall hadde hatt magesmerter i ett år eller lenger ved diagnosetidspunktet. Omtrent halvparten (55.7%) av pasientene fikk en funksjonell diagnose ved første konsultasjon. Drøyt en tredel (36.5%) var til kontroll grunnet magesmertene. En stor andel (65.2%) ble rehenvist. Den vanligste årsaken til rehenvisning var kroniske smerter. Blant de som besvarte spørreskjemaet oppga 62.8% at de hadde kroniske smerter, og 90.0% av jentene og 100% av guttene at de fortsatt hadde magesmerter. Halvparten av jentene innfridde kriteriene for kroniske magesmerter. En stor andel oppga at de hadde et funksjonstap sekundært til magesmertene. En stor andel hadde angst- og depresjonssymptomer. Vi kunne ikke finne noen tidligere symptomer eller funn som predikerte prognosen til denne pasientgruppen.