Fra Karesjok, Tana-elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt: Resepsjonshistorikk og tolkningsmuligheter

• Main Authors: Grini, Monica, Oskal, Nils
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: unknown
• Published: Novus forlag 2018
• Subjects: VDP::Humaniora: 000::Kunsthistorie: 120::Nyere tids kunsthistorie: 128; VDP::Humanities: 000::History of art: 120::History of the arts in recent times: 128; VDP::Humaniora: 000::Kulturvitenskap: 060::Nordisk kulturvitenskap: 061; VDP::Humanities: 000::Cultural science: 060::Nordic cultural science: 061; Sogn; Tønsberg; Verket; Finnmark; Tana
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/13383

Source at http://ojs.novus.no/index.php/DIN/issue/view/190/showToc . Intro : Johannes Flintoe (1787–1870) sin akvarell Fra Karesjok, Tana-Elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt (bilde 1), som viser tre navngitte yngre menn ikledd drakter fra Finnmark, er laget i perioden 1831–1833 og har en lang resepsjonshistorie. Allerede i plansjeverket Norske Nationaldragter fra 1852 er bildet reprodusert. I dette verket har kunstneren Johan Eckersberg (1822–1870), under tittelen Finner i sommerdragt (bilde 2), tolket Flintoes motiv (Tønsberg 1852:125).1 Eckersbergs tolkning kan ses som en oversettelse av Flintoes akvarell, og som i alle oversettelsesprosesser har noe blitt lagt til og noe annet trukket ifra. For eksempel har Flintoes persons- og stedsspesifikke benevnelser forsvunnet til fordel for en mer essensialiserende og generaliserende betegnelse: tre mannsnavn og «fra Karesjok, Tana-Elv og Vadsøe Sogn» har blitt til «finner». Samtidig kan det sies å ha foregått en visuell oversettelse, der de individualiserende trekkene ved personene hos Flintoe er blitt mer ensartede figurer eller typer i Eckersbergs bilde. Sistnevnte har også lagt til det han øyensynlig mente var et karakteristisk miljø for personene og draktene han framstilte. De er skildret i et fjellmiljø med snauskog og med noe som forestiller en lavvo i bakgrunnen.