Omstillinger i norske kommuner. En empirisk analyse av 17 regionale omstillingsprogrammer

• Main Authors: Hanssen, Roar, Rasmussen, Ørjan
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242; VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242; omstilling; Omstillingsprogram; Endringer; Omstillingsstatus; DEA; Kommune; Innovasjon; Strategi; Effektivitet; STV-3910; Berlevåg; Gamvik; Nesset; Karlsøy
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/13364

Sammendrag Denne undersøkelsen er en empirisk analyse av effektiviteten til 17 regionale omstillingsprogrammer, som er gjennomført i perioden 2007 til 2016. Studien benytter dataanalyse som metode for å beregne måloppnåelse og endringer som skjer hos kommuner som har gjennomført et omstillingsprogram. Den metodiske tilnærming med bruk av fire sentrale indikatorer som grunnlag for utarbeidelse av en omstillingsindeks er unik, i den forstand at tilnærmingen aldri tidligere er utført for denne type regionalpolitiske virkemidler. Formålet med studien har vært å besvare problemstillingen; hvilke endringer skjer i kommuner som har gjennomført et omstillingsprogram? Med bruk av «Data Envelopment Analysis» er det beregnet at regionale omstillingsprogrammer har relativt lav måloppnåelse. En delkonklusjon er derfor at de strategiske mål er overambisiøse, så retningslinjer for tildeling av omstillingsmidler bør revideres for å sikre at mer realistiske målsetninger blir utarbeidet. Både hvor store resultatendringer programmene evner å skape, samt hvor høy produktivitet de har i forhold til tildelte midler. Et mindretall av programmene beregnes å være resultateffektive. Imidlertid er endringene samlet sett positive for hver indikator og samtlige programmer har en akseptabel resultateffektivitet. De fleste programmer er likevel beregnet å være svært lite kostnadseffektive. Undersøkelsen estimerer derfor at nivået på omstillingsmidler i liten grad kan reduseres, imidlertid tyder resultatene på at det vil være fordelaktig å øke minimumstildelingene med krav til at flere kommuner går sammen om å gjennomføre et regionalt omstillingsprogram. Kunnskapsgrunnlaget har avdekket at regionale omstillingsprogrammer forutsetter en kompetent omstillingsorganisasjon av en viss størrelse for å lykkes. Samtidig tyder empirien på at regionale omstillingsprogrammer oppnår symbiose av å samarbeide godt med eksisterende næringsliv, samt kommunisere og samhandle med omgivelsene i regionen. Samlet har undersøkelsen avdekket betydelige forskjeller i den relative effektiviteten mellom omstillingsprogrammene. Syv omstillingsprogrammer er funnet å være resultateffektive i perioden. Det er omstillingsprogrammene i Karmøy, Berlevåg, Nesset, Gamvik, Karlsøy, Søndre Land og Ytre Namdal. De effektive programmene blir rangert internt ved bruk av benchmarking og DEA-beregning av supereffektivitet. Undersøkelsen avdekker ingen signifikant sammenheng mellom størrelse på programmene og deres relative effektivitet. Det blir derfor foreslått at videre forskning innenfor regional omstilling utføres.