Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000
Redefinering av monumentalitet har vært et av de sentrale prosjektene i arkitekturen i det tjuende århundret – enten perspektivet var historisk, sosialt, politisk eller estetisk. Under modernismen og etter andre verdenskrig ble behovet for en ny monumentalitet formulert av arkitekter og teoretikere....
Main Author: | |
---|---|
Format: | Doctoral or Postdoctoral Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Universitetet i Tromsø
2008
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/1324 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/1324 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/1324 2024-06-02T08:09:45+00:00 Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 Haugdal, Elin Kristine 2008-02-01 7476459 bytes application/pdf https://hdl.handle.net/10037/1324 nob nob Universitetet i Tromsø University of Tromsø https://hdl.handle.net/10037/1324 URN:NBN:no-uit_munin_1114 openAccess Copyright 2008 The Author(s) VDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Arkitektur- og designhistorie: 141 Doctoral thesis Doktorgradsavhandling 2008 ftunivtroemsoe 2024-05-07T08:41:49Z Redefinering av monumentalitet har vært et av de sentrale prosjektene i arkitekturen i det tjuende århundret – enten perspektivet var historisk, sosialt, politisk eller estetisk. Under modernismen og etter andre verdenskrig ble behovet for en ny monumentalitet formulert av arkitekter og teoretikere. Hva dette “nye” består i er et vesentlig spørsmål i avhandlingen. Gjennom analyser av Tromsdalen kirke, rådhusanlegget i Mo i Rana, Lofotakvariet i Vågan og Sametingsbygningen i Karasjok identifiseres tendenser og forskyvninger i monumentalbyggeriets teori og praksis gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Av særlig regional betydning er det at ideen om monumental arkitektur som uttrykk for en tidsånd, Zeitgeist, er i forvitring, og at monumentalitet mot slutten av århundret heller forbindes med iverksettelse av en stedsånd, genius loci. Det synes nært forbundet med en forskyvning fra det å gi verdi til alt progressivt og nyskapende til en stadig større verdsetting av historie, minner og lokal egenart. En annen tendens er at monumentalitet i denne perioden går fra å være et problematisk og negativt ladet begrep til å bli et uforbeholdent plussord. Der monumental arkitektur krevde legitimering i fellesskapet og i demokratiske verdier etter de totalitære statenes misbruk på 1930- og 1940-tallet, holdes det mot slutten av århundret stadig oftere fram som et positivt bilde på individualitet og forskjell. Istedet for å være “representasjonsarkitektur”, styrt av makthaveres behov for en sterk og entydig kommunikasjon, frigjøres monumentalarkitekturen til erindring og gjentenkning. Disse tendensene kan beskrives som en forskyvning fra sterk til svak monumentalitet. Teorier fundert i fenomenologi og semiotikk gir bredde til undersøkelsen. Disse to innfallsvinklene åpner ulike aspekter ved arkitekturen og gir mulighet for å beskrive monumentalitet både som erfaringsform og som forståelsesform. Betydningen av dette grepet blir særlig tydelig når tradisjonelt monumentale kvaliteter som fellesskapsfunksjon, varighet, storhet, ... Doctoral or Postdoctoral Thesis Karasjok Mo i Rana Nord-Norge Vågan University of Tromsø: Munin Open Research Archive Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Verdier ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) Karasjok ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) Mo i Rana ENVELOPE(14.133,14.133,66.310,66.310) Vågan ENVELOPE(9.056,9.056,63.632,63.632) |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
VDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Arkitektur- og designhistorie: 141 |
spellingShingle |
VDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Arkitektur- og designhistorie: 141 Haugdal, Elin Kristine Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
topic_facet |
VDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Arkitektur- og designhistorie: 141 |
description |
Redefinering av monumentalitet har vært et av de sentrale prosjektene i arkitekturen i det tjuende århundret – enten perspektivet var historisk, sosialt, politisk eller estetisk. Under modernismen og etter andre verdenskrig ble behovet for en ny monumentalitet formulert av arkitekter og teoretikere. Hva dette “nye” består i er et vesentlig spørsmål i avhandlingen. Gjennom analyser av Tromsdalen kirke, rådhusanlegget i Mo i Rana, Lofotakvariet i Vågan og Sametingsbygningen i Karasjok identifiseres tendenser og forskyvninger i monumentalbyggeriets teori og praksis gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Av særlig regional betydning er det at ideen om monumental arkitektur som uttrykk for en tidsånd, Zeitgeist, er i forvitring, og at monumentalitet mot slutten av århundret heller forbindes med iverksettelse av en stedsånd, genius loci. Det synes nært forbundet med en forskyvning fra det å gi verdi til alt progressivt og nyskapende til en stadig større verdsetting av historie, minner og lokal egenart. En annen tendens er at monumentalitet i denne perioden går fra å være et problematisk og negativt ladet begrep til å bli et uforbeholdent plussord. Der monumental arkitektur krevde legitimering i fellesskapet og i demokratiske verdier etter de totalitære statenes misbruk på 1930- og 1940-tallet, holdes det mot slutten av århundret stadig oftere fram som et positivt bilde på individualitet og forskjell. Istedet for å være “representasjonsarkitektur”, styrt av makthaveres behov for en sterk og entydig kommunikasjon, frigjøres monumentalarkitekturen til erindring og gjentenkning. Disse tendensene kan beskrives som en forskyvning fra sterk til svak monumentalitet. Teorier fundert i fenomenologi og semiotikk gir bredde til undersøkelsen. Disse to innfallsvinklene åpner ulike aspekter ved arkitekturen og gir mulighet for å beskrive monumentalitet både som erfaringsform og som forståelsesform. Betydningen av dette grepet blir særlig tydelig når tradisjonelt monumentale kvaliteter som fellesskapsfunksjon, varighet, storhet, ... |
format |
Doctoral or Postdoctoral Thesis |
author |
Haugdal, Elin Kristine |
author_facet |
Haugdal, Elin Kristine |
author_sort |
Haugdal, Elin Kristine |
title |
Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
title_short |
Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
title_full |
Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
title_fullStr |
Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
title_full_unstemmed |
Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
title_sort |
ny monumentalitet : fire bygninger i nord-norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 |
publisher |
Universitetet i Tromsø |
publishDate |
2008 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/1324 |
long_lat |
ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) ENVELOPE(14.133,14.133,66.310,66.310) ENVELOPE(9.056,9.056,63.632,63.632) |
geographic |
Synes Verdier Karasjok Mo i Rana Vågan |
geographic_facet |
Synes Verdier Karasjok Mo i Rana Vågan |
genre |
Karasjok Mo i Rana Nord-Norge Vågan |
genre_facet |
Karasjok Mo i Rana Nord-Norge Vågan |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/1324 URN:NBN:no-uit_munin_1114 |
op_rights |
openAccess Copyright 2008 The Author(s) |
_version_ |
1800755520760446976 |