ICD-behandling i Nord-Norge i perioden 1997-2006

• Main Authors: Halvorsen, Kyrre, Pedersen, Audun Domaas
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2007
• Subjects: Hjertemedisin; VDP::Medisinske fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1304

I Nord-Norge har ICD-behandling vært et behandlingsalternativ siden 1997. Vi har gått gjennom journaldata for alle 167 pasientene som har fått denne behandlingen ved UNN. ICD står for Implantable Cardioverter Defibrillator. En ICD er en implanterbar enhet som fungerer både som hjertedefibrillator og pacemaker. Denne behandlingen ble, for ti år siden, gitt sekundærprofylaktisk til pasienter som var blitt vellykket gjenopplivet etter en episode med ventrikkelflimmer. De siste ti årene har imidlertid flere store randomiserte studier konkludert med økt overlevelse ved flere kardiologiske lidelser. Dette har endret behandlingskriteriene, slik at denne behandlingen i dag tilbys pasienter med blant annet ventrikkeltachykardier og redusert hjertefunksjon. ICD behandling er svært kostbart, noe som trolig er hovedårsak til at det fremdeles er en langt mer restriktiv bruk i Norge sammenliknet med for eksempel USA. Gjennomgangen av tallene for Nord-Norge viser at stadig økende antall pasienter årlig får innlagt ICD, og at Nord-Norge her holder godt følge med resten av landet. De som får ICDbehandling er hovedsakelig menn med tidligere kjent alvorlig hjertesykdom, og som har hatt episoder med ventrikkelarytmier. De siste årene er det imidlertid en tendens til at behandlingen i stadig økende grad gis primærprofylaktisk. I takt med varighet av oppfølgingen, øker også andel av pasienter som har hatt adekvate arytmiterminerende behandling fra sin ICD. Kun en liten andel har uhensiktsmessige innslag, og det er få alvorlige komplikasjoner av behandlingen.