Tromsø : en polar kompetanseklynge

• Main Authors: Morskogen, Tor Arne, Gotaas, Geir, Hoel, Alf Håkon
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2008
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290; polarforskning; Tromsø; Arktis; Antarktis; Antarktis*; Arktis*; Norsk Polarinstitutt; Universitetet i Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1255

Rapporten er et forprosjekt I et globalt perspektiv ligger noen av de største utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag i polarområdene. Virkningene av klimaendringene vil slå sterkt ut i polarområdene, med mindre sjøis, havnivåstigning og endringer i dyre- og planteliv som viktige konsekvenser. Noen av de rikeste og minst utnyttede marine naturressursene ligger i Arktis og Antarktis. Norge er det eneste land i verden med territorielle interesser og forvalteransvar både i Arktis og i Antarktis. Utøvelsen av forvalteransvaret, og realiseringen av de økonomiske gevinstene som følger av det, er sterkt kunnskapsbetinget. Det er bare gjennom et solid kunnskapsgrunnlag om naturressurser, økosystemer og ytre påvirkninger på disse at en kan forvalte disse områdene på en bærekraftig måte. I Tromsø har vi en tung konsentrasjon av forskningsinstitusjoner med polar og/eller polar-relevant forskningskompetanse. Universitetet i Tromsø (UiT), Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk polarinstitutt (NP), er betydelige nasjonale og internasjonale aktører på sine områder og driver polarforskning i verdensklasse. Totalt sett regner vi med at det er rundt 500 forskere i Tromsø som er involvert i polarforskning i en eller annen form, tilhørende 10-talls forskningsinstitusjoner. Aktiviteten er i noen grad konsentrert i klynger. De viktigste av dem pr. i dag er innen bioteknologi (Bioklynge nord), innen rom-jord-relatert aktivitet og innen arktisk marinøkologi (ARCTOS). Det er et betydelig potensial for videre utvikling av samarbeid mellom institusjonene. Større, institusjonsforankrede prosjekt for å ta ut synergieffekter i samarbeid mellom institusjoner kan utvikles. Mer ressurser kan brukes på felles synliggjøring og profilering av det samlede forskningsmiljøet. I forhold til det omkringliggende næringsliv og profilorganisasjoner (museer mv) er det et potensial for samarbeid som i dag er lite utnyttet. Det også rom for ytterligere samfunnsmessig tilrettelegging for polarforskningen i Tromsø. Prosjektet har sett spesielt på ...