Reindriftssamenes bruksretter og jordskifterettens saklige kompetanse

• Main Author: Ravna, Øyvind
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Bokmål
• Published: Universitetsforlaget 2007
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340; Reindriftsrett; urfolksrett; samerett; jordskifte; bruksordning; reindeerhusbandry law; sami law; land consolidation; reindrift; sami
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1234

I artikkelen blir det undersøkt hvordan rettsutviklingen har påvirket reindriftssamenes adgang til å være part i jordskifte. I forarbeidet til lov nr. 8/1996 om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, ble det uttalt at reindriftssamenes bruksrettigheter var av ”en slik karakter at de må ansees å falle utenfor jordskiftelovens bruksrettsbegrep.” Således kunne ikke slike bruksrettigheter være gjenstand for jordskifte uten at det ble gitt en særskilt lovhjemmel. Dette danner grunnlaget for dette arbeidets problemstilling, som går ut på å belyse om det ligger slike begrensninger i reindriftrettens karakter at den ikke kan være gjenstand for bruksordning etter de materielle vilkårene for jordskifte, slik andre alltidvarende bruksrettigheter kan være, jf. jskl. § 5, første ledd. Foruten begrensning som følger av at særdomstolens saklige kompetanse må være gitt i lovs form, peker dette mot at det kan ligge en begrensing i rettens karakter. Rettspolitisk er problemstillingen motivert ut fra at det foreligger et behov for å kunne ordne reindriftssamenes bruksrettigheter gjennom en privatrettslig tilnærming. Et lovendringsarbeid initiert gjennom St.meld. nr. 28 (1991–92) En bærekraftig reindrift, hadde et slikt siktemål. Under forarbeidet ble det imidlertid lagt til grunn at reindriftsretten var av en særegen kollektiv karakter, noe som ledet til at lovendringen ikke førte fram til det forventede resultat, men i stedet satte lovformelle begrensninger i adgangen for reindriftsberettigede til å få sin beitebruk ordnet gjennom jordskifte. I artikkelen påpekes det at lovforbereders oppfatning avvek fra så vel sedvanerettslig oppfatning som rettspraksis, noe som bør få betydning i de pågående revisjonene av så vel jordskifteloven som reindriftsloven. Kilder til belysning av problemstillingen vil primært være lovforarbeider, rettspraksis og litteratur som kan belyse sedvanerettslige oppfatninger og ulovfestede "lærestetninger". Til hjelp for det siste vil også praksis fra jordskiftedomstolene bli belyst.