Giella buolvvas bulvii : gáivuona sámegiela morfologiija guorahallan

• Main Author: Antonsen, Lene
• Format: Master Thesis
• Language: Sami languages
• Published: Universitetet i Tromsø 2007
• Subjects: VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Samisk språk: 031; Bygd; Kåfjord; Sámegiela; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1210

Oppgaven tar for seg morfologiske trekk knyttet til substantiv og pronomen i Kåfjordsamisk. Undersøkelsen har hovedvekt på variasjon og endring, men ser også til nærliggende dialekter og språkhistorie. Informantene er fra tre bygder i Kåfjord og er født mellom ca. 1855-1980 og er delt inn i fire generasjoner. I løpet av denne perioden har bruken av samisk endret seg veldig ved at språket brukes på andre arenaer enn før, og skriftspråket er blitt viktigere, ikke minst etter at Kåfjord kom inn under Samelovens språkregler. Den yngste generasjonen i informantgruppa har heller ikke samisk som førstespråk, og halvparten av dem har styrket sine samiskkunnskaper ved å følge kurs eller å lese samisk på høgskole- eller universitetsnivå. Analysen presenteres i tabeller med generasjon og bygd som variabler. Det kommer fram at Kåfjordsamisk har vært i endring siden den eldste generasjonen, og viktige faktorer har bl.a. vært språkinterne forhold og dialektkontakt - en mulig koinisering pga av sterk innflytting av innlandssamer på 1700-tallet. Også språkskifte med tilhørende marginalisering av bruksområdene for samisk og påvirkninger fra standardspråket har virket inn, ikke minst på språket til den yngste gererasjonen. Endringene har vært større i de to yngste generasjonene enn i de eldre – de største endringene er i dialekttrekk som henger sammen med lydomgivelsene. Men det er en klar tendens til at den yngste generasjonen likevel ønsker å holde på enkelte typiske dialekttrekk, noe som henger sammen med at Kåfjord er blitt et fokusert samfunn for dem som velger å snakke samisk. Under arbeidet kom det fram at det er store forskjeller i hvor mye samisk språk brukes i hver enkelt bygd i dag, og bygdene sammenliknes ut fra faktorer som regnes for å være viktige for å styrke bruken av minoritetsspråk. Oppgaven er skrevet på nordsamisk. Dutkamuš gieđahallá morfologalaš iešvuođaid mat leat čadnon substantiivvaide ja pronomeniidda. Bargu deattuha variašuvnna ja nuppástuvvama, muhto váldá muhtun muddui vuhtii maid lagamus ...