Biokjemiske egenskaper til grakse fra produksjon av Calanus® Oil

Det er et stort behov for nye marine lipidkilder med et høyt innhold av LC-PUFA. Den store biomasseproduksjonen av raudåte (Calanus finmarchicus) i Norskehavet gjør den unik. Fra raudåte utvinner firmaet Calanus AS den kommersielle oljen Calanus® Oil. Gjennom prosessen dannes også to andre produkter...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sjøvoll, Anja
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT The Arctic University of Norway 2017
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/12023
Description
Summary:Det er et stort behov for nye marine lipidkilder med et høyt innhold av LC-PUFA. Den store biomasseproduksjonen av raudåte (Calanus finmarchicus) i Norskehavet gjør den unik. Fra raudåte utvinner firmaet Calanus AS den kommersielle oljen Calanus® Oil. Gjennom prosessen dannes også to andre produkter, et proteinhydrolysat og en grakse (presskake). Det overordnede målet med masteroppgaven var å karakterisere biokjemiske egenskaper til graksen som dannes under industriell produksjon av oljen. Det ble målt et høyt fettinnhold i graksene, og dette viser at olje-utvinningen fra raudåta ikke er fullstendig. Det ble funnet et høyt innhold av frie fettsyrer i fett ekstrahert fra graksen og i Calanus® Oil. Fett ekstrahert fra graksen inneholdt en høy areal % SDA, EPA og DHA. Voksester var den dominerende fettklassen både i fett ekstrahert fra graksen og i Calanus® Oil. Resultatene antydet at direkte metylering er en mer presis metode enn metylering av ekstrahert fett, for bestemmelse av fettsyresammensetning i relativt fosfolipidrike prøver. Semikvantitative analyser viste at fett ekstrahert fra graksen inneholdt mer PL enn Calanus® Oil. Graksen måtte ha en pH på minimum 2,9-3,1 for å hindre bakterievekst. Under lagringsforsøket av våt grakse, var det en rask økning av malondialdehyd i øvre lag av graksen lagret uten N2-gass. Lagring med N2-gass førte til en forsinket MDA-utvikling og MDA-økningen var svak i det midtre laget hvor oksygentilgangen var begrenset. En varmebehandling av graksen både med og uten Alcalase®, reduserte innholdet av fett i pelleten. Rent tryptofan var stabil når det ble lagret i 3 uker ved 50 C og pH 2,7. Tryptofan i hydrolysatet ble ikke detektert med en standard 6 M HCl-hydrolyse, men det ble detektert ved analyse av frie aminosyrer. Den alternative 4 M MSA-hydrolysen detektere heller ikke tryptofan i hydrolysatet, men det ble detektert når tryptofan var tilsatt bovine serum albumin. Resultatene indikerte at tryptofan tåler hydrolysen alene, men ikke når det er tilsatt eller tilstede i et komplekst materiale som hydrolysat.