Beskrivelse av skadeomfanget på snøkrabbe (Chionoecetes opilio) ved interaksjon med bunntrål i Barentshavet

• Main Author: Gjesteland, Helene Mari
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2017
• Subjects: Fangstteknologi; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskeriteknologi: 924; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fisheries technology: 924; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fangst: 925; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Catch: 925; FSK-3960; Finnes; Hanssen; Barentshav*; Chionoecetes opilio; Snøkrabbe
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11965

Hensikten med dette studiet var å beskrive skadeomfanget på snøkrabbe (Chionoecetes opilio) ved interaksjon med torske- og reketrål i Barentshavet. Prøvene ble samlet inn på F/F Helmer Hanssen 10. – 30. november 2016 og 24. februar – 6. mars 2017 ved å simulere et kommersielt trålfiske etter torsk og reke, hvor bunntrål av typen Alfredo nr. 3 fisketrål, Egersund Polar 2800# reketrål og Campelen 1800# prøvetakningstrål (reketrål) ble benyttet. I tillegg ble det festet undersekker under trålposene slik at snøkrabben som ellers ville blitt overtrålet av gearet, ble fanget opp. To ulike typer gear; det konvensjonelle gearet ”rock-hopper” (RHG) og et relativt nyutviklet gear av typen ”semi-sirkel sprednings gear” (SCSG) ble brukt på bunntrålene. Snøkrabbene ble undersøkt for skader og skadene ble beskrevet i detalj. Til sist kunne en avklaring om hvilke faktorer som ga opphav til skader beskrives. Undersøkelsene viste at snøkrabbene hadde skader i betydelig grad. Utfordringer med innsamling av tilstrekkelig datamateriale under toktene førte derimot til noe usikre resultater av de statistiske analysene. Om skadene som ble registrert oppstod i interaksjon med gearet eller av andre årsaker var uvisst og gir også grunnlag for usikkerhet i denne oppgaven. I november 2016 var det en klar forskjell i skadefrekvens mellom kjønn. I februar/mars 2017 var det en klar forskjell i skadefrekvens både mellom kjønn og hvilken tråldel snøkrabbene ble funnet i (hovedtrål eller undersekk og oppsamlingsposer). Toktet i februar/mars 2017 ble delt opp i to ulike statistiske analyser på grunn av enorme mengder snøkrabber med skjoldbredde under 20 mm. De enorme mengdene snøkrabber ble samlet inn i løpet av kun fire tråltrekk, i et område avsidesliggende fra resten av tråltrekkene utført på toktet. Da disse fire tråltrekkene ble ekskludert, var skadefrekvensen mellom kjønn ikke lenger signifikant. Det ble derimot funnet en signifikant forskjell i skadefrekvensen mellom hunnkrabber med skjoldbredde under og over 50 mm, hvilken tråldel snøkrabbene ble funnet i (hovedtrål eller undersekk og oppsamlingsposer) og i forhold til hvor lenge tråltrekkene varte (under eller over 50 min.). Fra og med 2012 har det foregått kommersiell fangst på snøkrabbe i Barentshavet, men fremdeles finnes det ikke en egen forvaltningsplan for denne arten. Fangstene øker hvert år, og den økonomiske verdien spås å bli betydelig i årene fremover. Samtidig som framtidsutsiktene for snøkrabbefisket ser lyse ut, har det oppstått konflikter i forbindelse med de allerede etablerte bunntrålfiskeriene i Barentshavet. Ettersom bunntrål- og teinefiskeriene holder til i samme område til samme tid rapporteres det om redskapskollisjoner. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvor stort skadeomfanget på snøkrabben er ved overkjøring med bunntrål. Med en forventet ekspansjon av snøkrabbebestanden i Barentshavet, og dermed også fisket etter denne arten, vil det være nyttig å diskutere hvilke utfordringer som kan komme i tiden fremover. En beskrivelse av skadeomfanget på snøkrabben vil derfor kunne gi et nyttig innspill i diskusjonen om en helhetlig forvaltningsplan og regulering mellom bunntrål- og teinefiskeriene i Barentshavet. Nøkkelord: Snøkrabbe, skadeomfang, rock-hopper gear, semi-sirkel sprednings gear, Barentshavet.