Tidsbruk og utkomme hos hjerneslagpasienter

• Main Author: Ronold, Kristian
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2017
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Medisinsk/odontologisk etikk; atferdsfag; historie: 805; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Medical/dental ethics; behavioural sciences; history: 805; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11510

Tema og formål Tid er hjerne. Målet med denne oppgaven var å kartlegge hvordan den prehospitale og intrahospitale tidsbruken i behandlingskjeden av hjerneslagpasienter har endret seg i perioden 2012 – 2015, og videre om dette har påvirket utkomme hos pasientgruppen. Materiale og metode Oppgaven inneholder pasientdata for alle hjerneslagpasienter innlagt UNN Tromsø i perioden 01.04.2012 – 31.12.2015 og som har møtt kriteriene for å bli registrert i Norsk Hjerneslagregister (n = 1157). Dataene er hentet fra NHR og AMIS, samt DIPS. Resultater Av studiepopulasjonens 1157 pasienter mottok 152 pasienter trombolysebehandling. Samlet gjennomsnittlig tidsbruk fra symptomdebut til innleggelse var 99,9 minutter (95% CI 89,2 – 110,1) uten statistisk signifikant forskjell mellom innleggelsesår. I 2012 var gjennomsnittlig door-to-needle time 82,7 minutter (95% CI 72,4 – 93,1), i 2015 var den redusert til 43,6 minutter (95% CI 31,6 – 55,6), en statistisk signifikant forbedring. Det ble ikke funnet forskjell i overlevelse eller funksjonsnivå ved 3 måneders oppfølging i trombolysegruppen. Diskusjon Det har skjedd en signifikant reduksjon i tidsbruken på sykehusene, men ikke prehospitalt. Dette kan skyldes økt fokus blant helsearbeiderne og bedre rutiner på helseinstitusjonene/sykehuset, mens det fortsatt ikke er like allment kjent i befolkning hvor viktig tiden er for hjernen. Større internasjonale forskningrapporter har vist klare sammenhenger mellom kortere symptomdebut til behandlingstid og økt overlevelse og funksjonsnivå. Konklusjon Den intrahospitale tidsbruken har hatt en statistisk signifikant reduksjon i undersøkelsesperioden, men analysene viser ikke en signifikant påvirkning på overlevelse eller funksjonsnivå 3 måneder etter utskrivelse mellom studiepopulasjonen.