SEAPOP. Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder

• Main Authors: Anker-Nilssen, Tycho, Bustnes, J.O., Erikstad, K.E., Lorentsen, Svein-Håkon, Tveraa, T., Strøm, H., Barrett, Robert T.
• Format: Report
• Language: Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2005
• Subjects: Sjøfugl / Seabirds; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Marinbiologi: 497; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Marine biology: 497; Grov; Tromsø; Norsk Polarinstitutt
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11493

SEAPOP (Seabird population management and petroleum operations) er et nasjonalt, kunnskapsoppbyggende program om sjøfugl tilrettelagt for å gi styrket beslutningsstøtte for marine områder. Konseptet ble først utviklet for oljeindustrien i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Den norske stats oljeselskap as (Statoil), men er senere videreutviklet i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP), Tromsø Museum — Universitetsmuseet (TMU) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) for også å innbefatte miljøforvaltningens kunnskaps-behov. Visjonen er å gi oljeindustri, forvaltningsmyndigheter og andre aktører et nødvendig grunnlag for beslutningsstøtte i miljøspørsmål relatert til sjøfugl og petroleumsvirksomhet eller andre aktiviteter på kysten og offshore. Om programmet gjennomføres etter planen vil det sikre oppdatert kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling for norske sjøfuglbestander, og koordinere ulike aktiviteter og deltakende institusjoner. Det vil spesielt fokusere prosessorienterte studier og overvåkning for å forstå effektene av så vel naturlige som menneskeskapte faktorer. Etter en generell introduksjon (del A) gir rapporten først en utredning av de ulike målgruppenes kunnskapsbehov som ramme for en evaluering av eksisterende kunnskap og datagrunnlag (del B). På denne bakgrunn utformes programmet etter et godt nok-prinsipp hvor klare prioriteringer og hensyn til ansvar, kostnadseffektivitet og beslutningsrelevans leder fram til en anbefalt plan for gjennomføring (del C). Videreføring av eksisterende overvåkingsaktiviteter og databaser er integrert så langt det er funnet formålstjenlig. Avslutningsvis gis en enkel illustrasjon av hvordan innhentet kunnskap og data tenkes gjort løpende tilgjengelig for deltakerne (kapittel C4), samt en grov beregning av kostnader og nødvendige behov for tilskudd for å realisere programmet (kapittel C5). Målt i 2005-kroner trenges det omkring 12 mill. kr friske midler årlig over en tiårsperiode for å realisere programmet på nasjonalt nivå, gitt at ...