Fangstrater, oppvandring og fordeling av laks i Altaelva

• Main Authors: Jensen, Jenny, Rikardsen, Audun H., Næsje, Tor F., Thorstad, Eva B., Halttunen, Elina, Suhr, Amund, Leinan, Ivar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010
• Subjects: VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Limnologi: 498; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Limnology: 498; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Ressursbiologi: 921; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Resource biology: 921; Finnmark fylke; Alta kommune; Altaelva; voksen laks; Salmo salar; fangst; beskatning; sportsfiske; vandring; gyteområde; fang og slipp; Alta; Føre; Elva; Fang; Merket; Finnmark Fylke; Laksen; Altafjorden; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11272

Bakgrunn og formål Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å forvalte den atlantiske laksen i henhold til føre-var tilnærmingen, slik at bestandene ikke reduseres til et nivå hvor rekrutteringen avtar i betydelig grad. For å forvalte laksestammer og vurdere om de har nådd sine gytebestandsmål er det blant annet behov for kunnskap om fangstrater og bestandsstørrelser, noe som er vanskelig å estimere og spesielt i større elver. Siden Altaelva i mange sammenhenger blir brukt som referanseelv, ønsket Direktoratet for naturforvalting (DN) informasjon om fangstrater i elva. Merking og gjenfangst er en metode som kan benyttes til å estimere fangstrater. Dersom man kjenner antallet merket fisk som vandrer opp i elva og relaterer dette til antallet som gjenfanges, kan man estimere fangstraten. Ved å merke fisken med elektroniske radiosendere, i motsetning til standard mekaniske merker, kan man med sikkerhet registrere hvor mange fisk som vandrer opp og oppholder seg i elva til en hver tid, og man unngår underrapportering av gjenfangster. Metoder Til sammen ble 291 mellom- og storlaks (lengde 71-117 cm) merket elektronisk med akustiske- eller radiosendere i Altafjorden somrene 2007-2009. Individene som vandret opp Altaelva ble registrert ved automatiske loggestasjoner nederst i elva, og ble jevnlig peilet fra elvebåt i fiskesesongen og i gytetiden. I tillegg ble informasjon om prosjektet sendt ut til alle som kunne forventes å komme i kontakt med de merkede fiskene, med lovnad om høy dusør for innrapportering. Som sammenligningsgrunnlag, ble fangstrater også beregnet ut fra tellinger av gytegroper og gytefisk relatert til fangststatistikk for årene 1996-2009. Resultater og diskusjon Av de 291 merkede laksene vandret 233 opp i Altaelva for å gyte i de tre årene studiet pågikk; 55 individer i 2007, 100 individer i 2008 og 78 individer i 2009. I tillegg returnerte 17 flergangsgytende laks i 2008 og 2009 som var merket som støing det foregående året. Innrapporterte gjenfangster av merket laks fra elva var 10 fisk i 2007, 19 fisk i 2008 og 9 fisk i 2009. Dette gir en total fangstrate på henholdsvis 18, 19 og 11 %. Tre lakser ble sluppet fri (fang og slipp) etter fangst i 2007, og tilsvarende syv lakser i 2008 og én laks i 2009. Dersom disse tas ut av beregningene, var beskatningsrate (det vil si andel avlivede fisk) av mellom- og storlaks henholdsvis 12, 13 og 10 %. Finnmark fylke, Alta kommune, Altaelva, voksen laks, Salmo salar, fangst, beskatning, sportsfiske, vandring, gyteområde, fang og slipp