Talent i Finnmark Fotballkrets. En studie av spillere uttatt til spillerutviklingstiltak i perioden 2000-2015

• Main Author: Bredal-Olsen, Birger
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2017
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Idrettsmedisinske fag: 850; VDP::Medical disciplines: 700::Sports medicine: 850; relativ alderseffekt; fotballtalent; fotballkrets; fotballforbund; seleksjon; IDR-3901; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11160

Formål: Studiens hovedproblemstilling er å undersøke hvor stor den relative alderseffekten (RAE) er blant 13-16 åringer som ble uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015. Videre undersøkes det hvor stor RAE er blant spillere som utas til høyere nivå som kretslag, nasjonal talentsamling og ungdomslandslag. Gruppen spillere som er inne flere år på kretssamling/lag sammenlignes med de som kun er inne ett år. Studien ser også på om det er en endring i RAE i perioden 2000–2015. Toppfotballspillere i utvalget undersøkes i forhold til deltagelse på spillerutviklingstiltak og fødselsfordeling. Metode: Utvalget består av spillere (N=834) uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015. Spillerne i utvalget er født 1984-2001 og er 13-16 år. Kji2-test benyttes for å undersøke utvalget mot valgt populasjon. Testen viser forskjeller mellom observert og forventet fødselsfordeling. Resultater: Vi finner at det er en relativ alderseffekt for utvalget sammenlignet med aldersgruppen i befolkningen. Blant gruppen spillere som er inne på kretssamling/lag flere år ble det påvist økt RAE for gutter og ikke signifikante forskjeller for jentespillerne. Det fremgår at for perioden 2011–2015 sammenlignet med perioden 2000-2010 er det en markant økning i RAE blant jentespillere på kretslag. For gutter ble det ikke avdekket signifikante forskjeller for perioden. Gruppen som ble utvalgt til ungdomslandslag hadde en betydelig høyere andel spillere født første halvår sammenlignet med utvalget. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i fødselsfordelingen til gruppen toppfotballspillere sammenlignet med utvalget. Mannlige toppspillere hadde likevel en fødselsfordeling med like mange spillere født 1.- og 4.kvartal som antyder ingen RAE. Toppspillere sin bakgrunn avdekket at 3 av 4 ikke har spilt på ungdomslandslag, videre har 7 spillere ikke deltatt på høyere nivå enn kretssamling. Konklusjon: Sammenlignet med tidligere studier har jenter en høyere og gutter en lavere RAE. Den relative alderseffekten blant guttespillere har vært uendret i perioden 2000-2015, mens det i perioden 2011-2015 har vært en økning blant jenter. Stikkord: relativ alderseffekt, fotballtalent, seleksjon, fotballkrets, fotballforbund.