| Summary: | Trondenes kirke har av mange blitt oppfattet som befestet på grunn av den opptil 3 meter høye kirkegårdsmuren med to tårn som omgir kirken, samt trusselen fra de karelske og russiske angrepene som rammet nordre del av Hålogaland i middelalderen. Målet med denne avhandlingen har vært å undersøke kirkegårdsmuren samt de andre middelalderlevningene på Trondenes for å avgjøre om Trondenes virkelig har vært et befestet kirkested i middelalderen, eller eventuelt hvilken annen funksjon den spesielle kirkegårdsmuren kan ha hatt. Studien viste at kirkegårdsmuren på øst- og nordsiden i middelalderen ikke har vært særlig høyere enn andre kirkegårdsmurer. På de andre sidene har det ikke vært mulig å fastslå høyde på muren med unntak av i nordøst hvor den har vært opp mot 5 meter høy. Kirkegårdsmuren virker altså kun enkelte steder å ha vært av dimensjoner som har gjort at den har hatt en viss fortifikatorisk verdi. De to tårnene ut mot havet i øst er så små at de ikke har hatt noen forsvarsverdi, og verken selve kirken eller de profane steinbygningene på prestegården like nordvest for kirken virker å ha vært befestet til tross for at dette ville ha utgjort et langt sterkere vern mot den type angrep karelerne og russerne sto for i middelalderen enn en befestet kirkegårdsmur. Konklusjonen ble derfor at kirkestedet ikke var befestet i middelalderen. Bakgrunnen for at kirkegårdsmuren har blitt bygget så høy i nordøst og fått to tårn på østsiden har i stedet vært for å avskrekke angrep. De mest imponerende delene av kirkegårdsmuren ligger ut mot havet mens muren virker å ha artet seg som en vanlig gråsteinsmur inn mot land. De delene av kirkegårdsmuren som ligger ut mot havet har dessuten klare fellestrekk med den ringmuren man hadde på Vardøhus, antakeligvis for å overbevise angripere og andre om at Trondenes kirke var like godt befestet som Vardøhus. Grunnen til at man valgte å bygge en illusjon om en befestet kirke på Trondenes kan skyldes at man ikke har hatt mannskaper til å bemanne en befestning eller ikke har hatt vilje ...
|
|---|