Nasjonalparkforvaltning i Nord-Norge. Interpretativ guiding som strategi i miljøforvaltningen

• Main Author: Fagerli, Vegard
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2007
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200; VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400; Nasjonalparkforvaltning; Turisme; Reisa nasjonalpark; Interpretasjon; Verneområder; Reisa; Nord-Norge; Reisa Nasjonalpark; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1080

Interpretativ guiding er et nytt begrep i norsk sammenheng. En interpretativ guide kommuniserer lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer til brukere av nasjonalparken, med det mål å skape mening og relasjon til stedet. Bakgrunnen for denne studien er vedtak fra Stortinget (Stortingsproposisjon nr. 65, 2002-2003) om satsning på økt turistmessig bruk av våre verneområder. Reisa nasjonalpark i Nord-Troms fikk gjennom dette vedtaket opphevet forbudet mot kommersiell turisme. Fokuset i oppgaven ligger på ulike mulige forvaltningsstrategier av nasjonalparker i Nord-Norge, og i hvilken grad en interpretativ guide kan bidra positivt i en bestemt forvaltningsstrategi. En rekke forfattere fremholder utdanning av og informasjon til besøkende som en nøkkel til fremtidig vellykket forvaltning av verneområder. En slik tilnærmingsmåte vil danne grunnlaget for løsning på dilemmaet mellom bruk og vern. Dette ved å utvikle en dypere respekt for verneområdene, og å skape et ønske hos den besøkende om å spille en meningsfull rolle i ivaretakelsen av disse områdene. Turguider har en viktig rolle i denne formidlingen. Studien er en kvalitativ undersøkelse der fem turguider som jobber i og ved nasjonalparken er intervjuet gjennom semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis, og dette utgjør datamaterialet. Analysene av datamaterialet viste at man gjennom tre kategorier kunne belyse turguidenes evne til å fungere som interpretative guider og videre bidra i en utdannende forvaltningsstrategi. Kategoriene personlig kontekst, samfunnskontekst og formidling beskriver turguidene som godt egnet som formidlere av lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer. I tillegg tydeliggjøres en del forskjeller mellom turguidene, noe som videre diskuteres sett i lys av en tenkt fremtidig situasjon der det er større press på ressursene i nasjonalparken. Det presenteres enkelte løsninger, blant annet foreslås gjennomføring av et deltakende turguideforum som gir mulighet for dialog mellom aktørene på samme forvaltningsnivå, ...