Hvor mange genus er det i Tromsødialekten?

• Main Authors: Westergaard, Marit, Rodina, Yulia
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Bokmål
• Published: Novus forlag. Maal og Minne 2016
• Subjects: VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010; Johansen; Nordreisa; Norway; Sollid; Tromsø; Kåfjord; Nord-Norge; Northern Norway
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/10733

Source: http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1329 Tradisjonelt har tromsø-dialekten tre genus; maskulinum, femininum og nøytrum. i denne artikkelen presenterer vi resultater fra to eksperimentelle studier som kan tyde på at femininum er i ferd med å forsvinne, slik at dialekten endrer seg til et to-genussystem med felleskjønn og intetkjønn. Mens voksne bruker den ubestemte artikkelen ei så å si alltid ved femininumsord, brukes den bare litt over halvparten av tiden av tenåringer og nesten aldri av barn. i stedet overgeneraliseres maskulinumsformen (for eksempel en bok ). Det skjer imidler tid ingen endring i bestemthetssuffikset, i og med at endelsen - a i bestemt form beholdes ( boka ). en slik utvikling har også vært påvist for oslodialekten (lødrup 2011) og for språkkontakt- dialekter i nord-norge (Conzett, Johansen & sollid 2011). Denne endringen er sannsynligvis forårsaket av sosiolingvistiske faktorer, men vi argumenterer for at måten endringen skjer på, kan forklares ved hjelp av språktilegnelse.* ENGLISH SUMMARY: Based on data from two experimental studies, this paper investigates the production of gender in a norwegian dialect (tromsø) by several groups of child and adult speakers. the findings show that gender is acquired relatively late (around age 7) and furthermore, that there are considerable differences between the groups, indicating an ongoing historical change that involves the loss of feminine gender agreement. However, the feminine declensional endings, such as the definiteness suffix, areretained. a similar development has been observed in the oslo dialect (lødrup 2011) and in certain dialects in northern norway, Kåfjord and nordreisa (Conzett, Johansen & sollid 2011). While there are presumably sociolinguistic factors causing this change, we argue that the nature of the change can be explained by the process of language acquisition.