Strukturell analyse av metasedimentære bergarter på Vanna, Troms

• Main Author: Pettersen, Trine Wanja
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2007
• Subjects: VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Andre geofag: 469; Kvarts; Skjold; Vannøya; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1066

Triklin transpresjon Vannøya, den nordligste delen av Vest Troms Gneisregion, består av (i) arkeiske (2885 + 20 Ma) tonalittiske gneiser og palaeo-proterozoiske mafiske ganger (2.4Ga), (ii) metasedimentære bergarter (Vannagruppen) med avsetnings-kontakt til de tonalittiske gneisene og trolig derivert fra dem, og (iii) en intrusiv laggang av gabbrodioritt i metasedimentene (2.2 Ga). Vannagruppen kan deles inn i to formasjoner: Tinnvatnformasjonen som består av arkosiske sand- og siltsteiner og Bukkheiaformasjonen med pelittiske skifre og arkosiske kvarts- og kalkrike sand- og siltsteiner i veksling. Til tross for regionalmetamorfose (lav-middel grønnskifer) og lokalt omfattende deformasjon, har de sedimentære bergartene godt bevarte sedimentære strukturer. Det har tidligere vært antatt at Vannagruppen representerer sen-prekambriske/ kambriske sedimentære avsetninger på det Fennoskandiske skjold. Nye U-Pb-dateringer av zirkon i de tre hovedenhetene viser at de sedimentære bergartene har en avsetnings-alder på maksimum 2.4 Ga og minimum 2.2 Ga. Den lagdelte Vannagruppen, inkludert alle kontakter til gabbrodioritten, er skråstilt, stedvis invertert, og til dels komplekst foldet og kuttet av flere sett med kløv og semiduktile skjærsoner. Type og intensitet av deformasjon ser ut til å være kontrollert av bergartenes kompetanse. De viktigste deformasjons-strukturene i sedimentene er NØ-strykende, asymmetrisk opprette og til dels overbikkede folder (F1), akseplanfoliasjon (S1), steilt NV-stupende F2-folder med lokaliserte, oftest sinistrale skjærsoner og kløv (S2) utviklet skrått på S1 og nær flankene til tette F1-folder, samt flere sett med kryssende kløv, S3. I gabbrodioritten finner man igjen de samme planstrukturene (S1-S3) som steile duktile skjærsoner. Selv om alderen på deformasjon og metamorfose er ukjent, er det nærliggende å anta at dette skjedde under den svekofenniske orogenesen (1.80-1,75 Ga). Det bygger blant annet på likheter med andre deformasjonssoner i Vest-Troms gneisregionen. Følgende tektoniske ...