| Summary: | Den sekskomponents vaksinen som i dag er vanlig på atlantisk laks (Salmo salar L.) i norsk fiskeoppdrett gir forskjellig beskyttelse mot de respektive sykdommene. Spesielt dårlig er beskyttelsen mot infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV). Komplementsystemet regnes som en svært viktig del av immunforsvaret hos teleoster (beinfisk), og det er foreslått at et bedre utviklet komplementsystem kompanserer for et dårligere utviklet adaptivt immunforsvar. For å få en bedre forståelse av hvorfor vaksinering gir en dårligere beskyttelse mot IPNV enn mot andre sykdommer er to sentrale komponenter i komplementsystemet (C3 og C7) studert nærmere med hensyn på kvantifisering av mRNA nivå. Atlantisk laks ble vaksinert med to monoklonale vaksiner mot henholdsvis Aeromonas salmonicida og IPNV. Prøver av lever og milt ble tatt 1, 2, 5 og 7 dager etter vaksinering. C3 mRNA nivå i lever etter vaksinering mot A. salmonicida viste seg bli oppregulert, mens i milt viste C3 mRNA nivå seg å bli nedregulert. Like store forandringer ble ikke observert etter vaksinering mot IPNV i lever, mens i milt viste C3 mRNA nivå seg å bli nedregulert ytterligere. C7 mRNA nivå etter vaksinering mot A. salmonicida viste seg å oppreguleres både i milt og lever. En liten oppregulering viste seg også etter vaksinering mot IPNV i lever. Resultatene indikerer at transkripsjon av komplementfaktorer stimuleres bedre av vaksinen mot A. salmonicida enn vaksinen mot IPNV. I tillegg ser det ut som transkripsjon av komplementfaktor C7 er viktig i forbindelse med en infeksjon. Det ble gjort et smitteforsøk med A. salmonicida for å verifisere funksjonen av vaksinen. Det ble her observert lav dødelighet i den vaksinerte gruppen, og høy dødelighet i de uvaksinerte gruppene. Resultatene viser at vaksinen fungerer mot A. salmonicida.
|
|---|