| Summary: | Det er blitt foreslått at eksponering av stressor på tidligere livsstadier hos fisk kan være gunstig for utviklingen senere, dette fordi det kan redusere følsomhet for stressorer i respons på kortisol. Dette i likhet med responsen på maternalt glucocorticoid innhold i egg, som induserte den samme reduksjon i følsomheten av HPI-aksen respons på stress hos ungfisk. Dermed kan både håndteringen av avkom tidlig i utviklingen bli foreslått som en effektive modulatorer i respons på stress. På den andre siden kan eksponering til stress og høye glucocorticoidnivåer i en tidlig livsfase påvirke utviklingen av hormonelle akser og derved svekke fiskens evne til senere i livet å mobilisere disse aksene ved behov. Forsøket besto av fire behandlingsgrupper hvor det ble undersøkt effekten av tidlig eksponering av stressfaktorer på tidligere livsstadier hos Atlantisk laks (salmo Salar). Fisken ble utsatt for akutt stress i form av 1 min kulde (0ᵒC )- og 1 min lufteksponering på ulike stadier i tidlig i utviklingen (øyerognstadiet til startfôring), og etter behandling holdt ustresset. Etter 6 måneder, da fisken hadde nådd et pre-smolt stadie ble den utsatt for samme akutt stressor som tidligere og det ble tatt plasma- og vevsprøver 0, 1 og 3 timer etter eksponering for akutt stressor, for å undersøke plasma kortisol- og glukosenivåer og genuttrykk av Steroidogenic Acute Regulatory Protein (star) i hodenyre og glukokortikoid reseptor (gr1 og gr2) og proopiomelanocortin (pomca1, pomca2 og pomcb) i hypofysen (som alle er hoved komponenter i responsen på stress hos fisk). Dette for å undersøke om det var noen forskjeller mellom behandlingsgruppene i deres respons på denne stressoren. Resultatene viser til en mulig nedregulering av HPI-aksens negative feedback signalisering i gruppen som ble utsatt for kulde- og handteringsstress mellom øyerognstadiet og frem til klekking. Denne gruppen hadde et økt genuttrykk av både star, pomca1 og pomca2 og en forsinkelse i reduksjon av plasmakortisolkonsentrasjon ved T3 i forhold til de andre behandlingsgruppene. Det ble også påvist en mulig effekt i behandlingsgruppen som fikk kulde- og handteringsstress under plommesekkstadiet og behandlingsgruppen utsatt for kulde- og handteringsstress fra øyeeggstadiet til startfôring, disse gruppene hadde et signifikant redusert genuttrykk av pomca1 og poma2 i forhold til di andre behandlingsgruppene. Kontrollgruppen viste til et signifikant økning i genuttrykk av pomca1, poma2 og pomcb fra T0 til T3. Resultatene i denne undersøkelsen indikerer at eksponering til stressorer under embryogenesen og tidlig post-klekking vil ha langsiktige virkninger på komponenter i den hormonelle aksen som mobiliseres ved stress i senere livsstadier.
|
|---|