Norge i Arktis 1906-1933: Folkerettsjuristenes fellesskap, faglige legitimitet og politiske handlekraft i spørsmålene om Svalbard, sjøgrensen og Øst-Grønland

• Main Author: Eide, Ole Jone
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: University of Stavanger, Norway 2019
• Subjects: historie; folkerett; Arktis; norsk ekspansjon; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Politisk historie: 071; Arctic; Svalbard; Ræstad; Arktis*; Grønland
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3013616

På begynnelsen av 1900-tallet var norske myndigheter involvert i territorielle ekspansjonsframstøt på Svalbard, utenfor den norske fastlandskysten (sjøgrensen) og på Grønland. Flere folkerettsjurister var sentrale i disse prosessene, men betydningen av deres engasjement har i liten grad vært studert. I studiet av dette engasjementet har jeg følgende tre utgangspunkt: For det første er det en sentral problemstilling i hvilken grad og på hvilken måte folkerettsjuristene utgjorde et fellesskap i perioden. Samtidig er det et spørsmål i hvilken grad folkerettsjuristene framstod med faglig legitimitet. For det tredje er spørsmålet hvordan fellesskapet og den faglige legitimiteten ble brukt i relasjonen med de politiske myndighetene. Disse spørsmålene er viktige for å kunne studere sentrale sider ved utviklingen av folkerettslig ekspertise fram til begynnelsen av 1930-tallet. Ved slutten av den undersøkte perioden er spørsmålet hvilke svar en systematisk studie av utviklingen av et fellesskap av folkerettsjurister med politiske ambisjoner kan gi. I første rekke gjelder dette innsikter angående forbindelser mellom norsk ekspansjonspolitikk i Grønlandspørsmålet og Berlinkonferansen i 1884/85, der stormaktene ble enige om hvordan Afrika skulle deles. I arbeidet med å besvare disse problemstillingene er jeg først og fremst inspirert av juristen Wouter Werners perspektiver. Han drøfter ulike sider ved folkerettsjuristers fellesskap og hvordan de framstår som fagfolk i politiske prosesser. Hovedfunn: I begynnelsen av perioden lå initiativet til ekspansjonsforsøkene i stor grad hos de politiske myndighetene (kapittel 3). Folkerettsjuristene var få, og de hadde i begrenset grad mulighet til å utgjøre et fellesskap som kunne definere den arktiske ekspansjonen. Juristen Arnold Ræstad satt imidlertid på en betydelig faglig legitimitet i og med at han ikke bare var jurist, men endog hadde en juridisk doktoravhandling. Denne måten å få faglig legitimitet på finner man senere igjen hos juristen Gustav Smedal i Grønlandspørsmålet. I ...