Verneplanene for vassdrag. Vern og verdier av vassdrag i Norge, 1970-1993

• Main Author: Hestness, Erlend
• Other Authors: Jakobsson, Eva
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: University of Stavanger, Norway 2020
• Subjects: verneplaner for vassdrag; miljøhistorie; naturvern; estetikk; historiedidaktikk; friluftsliv; urørt natur; landskap; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283; Alta; Verdier; Verne; Mardøla; reindrift
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2670903

Master's thesis in History didactics. I denne oppgaven analyserer jeg de norske verneplanene for vassdrag fra 1970 til 1993. Verneplanene for vassdrag skulle verne de gjenværende uregulerte vassdragene fra kraftutbygging. Kildematerialet mitt er verneplanene for vassdrag og stortingsdokumenter i denne perioden. I årene fra 1970 til 1993 har argumentasjonen rundt og synet på vasskraftutbyggingen gjennomgått store forandringer. Jeg analyserer begrepene estetikk, friluftsliv og «urørt natur» for å belyse natur- og miljøspørsmålenes behandling i verneplanene for vassdrag. Det gir meg en plattform for å analysere hvordan begrepene har endret seg, om de har endret mening, blitt mer/mindre vektlagt og hvordan de har blitt definert. Jeg analyserer miljøbevegelsens kamp for å få vern og økologi definert som en interesse på lik linje med utbygging og økonomi i vassdragsspørsmålene. Jeg viser hvordan verneplanene for vassdrag også var en strategi for å komme den voksende miljøbevegelsen i møte. Oppgaven diskuterer de to store vasskraftkonfliktene i norsk historie, Mardøla-aksjonen og Alta-saken og hvilke konsekvenser de fikk for den norske vasskraftpolitikken. Etter Alta-utbyggingen ble det mest omfattende arbeidet med konsekvensutredninger for interesser som knytter seg til vassdrag utført. De store vasskraftkonfliktene fikk konsekvensene for naturen på agendaen. Dette var på samme tid som miljøbevegelsen skjøt fart. Ved starten av 1990-tallet var det i større grad en global dimensjon som preget verneplanene for vassdrag. Man så en vasskraftproduksjon som representerte en miljøvennlig kraftproduksjon i en verden mer bevisst på klimagassutslipp. Masteravhandlingen viser hvordan begrepene estetikk, friluftsliv og «urørt natur» endret innhold fra 1970 til 1993, samtidig som en økende miljøbevissthet etablerte seg i samfunnet. Analysen forklarer hvordan de tre begrepene alltid har vært viktige i verningen av vassdrag, men også hvordan de ble sidestilt med nye verneinteresser som økologi, reindrift, kulturminner og biologisk ...