Modellering av densitet og mekaniske egenskaper til trelast av furu (Pinus sylvestris) fra Troms og Finnmark, med fokus på skogskjøtselstiltak

• Main Author: Bergerud, Ingvild
• Other Authors: Vestøl, Geir Isak, Høibø, Olav Albert
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2021
• Subjects: Norway; Troms og Finnmark; Finnmark; Nord-Norge; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2774611

Med dagens høye avvirkning er det mye fokus på hvordan skogbruket kan øke volumtilveksten, og de mekaniske egenskapene er essensielle for bruken av trevirke i bærende konstruksjoner. En studie fra 1963 undersøkte styrkeegenskapene til furu (Pinus sylvestris) fra Nord-Norge. Resultatene viste den gang at trevirket fra området ikke egent seg som konstruksjonsvirke, og det ble frarådet å bruke trevirket til dette formålet. Målet med denne studien er å undersøke egenskapene til konstruksjonsvirke av furu fra Troms og Finnmark, med hensikt på å forklare variasjonen i virkesegenskaper relatert til skogskjøtselstiltak og forhold på voksestedet. Trevirket ble samlet inn fra fire lokasjoner i Troms og Finnmark. Det ble samlet inn fra ti bestand, hvor det var 12 trær fra hvert bestand. Trærne ble kappet til stokker, før de til slutt ble skåret til plank. Totalt ble det skåret 650 planker av trevirket som ble samlet inn. Plankene ble deretter fraktet til NMBU for klimatisering og testing. E-modul, bøyefasthet og densitet ble testet i henhold til NS-EN 408. Det ble utført en varianskomponentanalyse av egenskapene, før variablene ble lagt inn og kjør ved bruk av lineær mikset modell. Resultatene viste at densitet avtok med relativ høyde i trærne og med gjennomsnittlig årringbredde i brysthøyde. E-modul og bøyefasthet var negativt påvirket av relativ høyde, relativ diameter i brysthøyde, bonitet og temperatursum. E-modul og bøyefasthet positivt påvirket av densitet og negativ påvirket av kvist. Modellene basert på bestands-, tre- og stokkdata ble sammenlignet med modellene basert på densitet og kvistdata for E-modul og bøyefasthet for å undersøke hvilke som forklarte variasjonen i størst grad. Effekten av skogskjøtselstiltak vil ikke være like stor i studieområdet som i andre deler av landet, grunnet lav bonitet og kort vekstsesong. Enkelte skjøtselstiltak kan likevel bidra med å bedre styrkeegenskapene. Eksempelvis vil rotasjonsalder og bestandstetthet være noe skogeier bør ta hensyn til ved avvirkning og etablering av ...