Moskusstien som forvaltningstiltak på Dovrefjell : kan en ny sti i randsonen redusere ferdselen i sårbare villreinområder, samtidig som den gir besøkende gode naturopplevelser?

• Main Author: Todnem, An-Magritt Emilie Nergaard
• Other Authors: Aas, Øystein, Gundersen, Vegard
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2020
• Subjects: Wildlife; Villrein; Moskus; Norway; Lever; Dovrefjell; Oppland; Dalen; Stiene; Høgsnyta; musk ox; ovibos moschatus; Rangifer tarandus
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2683452

I Hjerkinnområdet øst i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark lever både villrein (Rangifer tarandus tarandus) og moskus (Ovibos moschatus). Villreinens viktige trekkområder mellom sommerbeite i vest og nord og vinterbeite i øst går over Stroplsjødalen. Det samme området er mye brukt av turister som følger T-merkede stier gjennom dalen og på tvers av trekkområdet for villrein. Dette skaper en barriere for villreinen som har vansker med å krysse stiene når det er stor ferdsel. Ferdselen består både av fotturister som går til DNT hyttene Reinheim, Snøheim og Åmotsdalshytta, og turister på dagstur for å se moskus eller oppleve fjellet. Det er iverksatt flere forbyggende/avbøtende tiltak for villreinen i Hjerkinnområdet. Et av tiltakene er å forsøke å redusere ferdselen inn Stroplsjødalen ved å kanalisere ferdselen av dagsturister til randsonen av nasjonalparken, og villreinområdet. Moskusstien er et slikt tiltak og går i fjellterreng langs grensene for villreinområdet og nasjonalparken i stedet for inn i mer sårbare områder lenger inn i fjellet. Formålet med Moskusstien er todelt, både som et forebyggende og avbøtende tiltak for det sårbare villreintrekket og for å gi besøkende gode naturopplevelser og muligheter for å se moskus. Hovedformålet med denne masteroppgaven er å undersøke om og hvordan etableringen av Moskusstien har påvirket ferdselen i området. For å besvare dette ble det utarbeidet tre hovedproblemstillinger. • I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud til besøkende som i dag går i områder der villreinen kan forstyrres? • I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud som kan tiltrekke seg nye besøkende som ellers kan oppsøke områder der villreinen kan forstyrres? • Har tiltaket fungert i tråd med hensikten å gi de besøkende gode opplevelser? Datamaterialet består av kvalitative data i form av intervju og observasjoner, og kvantitative data i form av en spørreundersøkelse og data fra ferdselstellere i området. Ferdselsdataene fra tellerne har vært operativ i ulike tidsrom, og den lengste kontinuerlige tidsserien strekker seg tilbake til 2006. Spørreundersøkelsen, som bestod av spørreskjema i to selvregistreringskasser, observasjonene og intervjuene ble foretatt sommeren 2019. I tillegg ble det innhentet sekundærdata som gir informasjon om utviklingen i antall besøkende generelt i området. Resultater fra ferdselstellerne viser en økning av turister til området, men det er ikke påvist samme økning inn i Stroplsjødalen og viktige trekkområder til villreinen. Dette forteller at mange besøkende enten snur før de kommer til trekkområdene, eller de holder seg i randsonen og går langs Moskusstien, mot fjelltoppen Høgsnyta eller i andre områder nær E6. Om lag 65% av informantene i undersøkelsen oppgir at det er svært viktig eller viktig å se moskus, men 70% av de så ikke moskus. De fleste er fornøyd med naturopplevelsen de får langs Moskusstien, både de som så moskus og de som ikke så moskus. Siden Moskusstien har vært et tilbud som har eksistert i bare tre år er det for tidlig å trekke klare konklusjoner om hvordan tiltaket har fungert. Men undersøkelsen viser at ferdselen har endret seg i perioden, og at Moskusstien trolig har bidratt til mindre ferdsel i sårbare områder. Oppgaven viser også at det er muligheter for forbedringer av Moskusstien. Aktuelle tiltak er tydeligere merking, mer og bedre informasjon om turmuligheter, attraksjoner og moskus, og mer informasjon om hensynet til villrein. Moskusstien foreslås også utvidet i attraktive områder i randsonen mot Nystuggudalen, som ikke vil komme i konflikt med de sårbare trekkområdene for villrein. In the vicinity of Hjerkinn, at the eastern border of Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park, both wild reindeer (Rangifer tarandus) and musk ox (Ovibos moschatus) live. The reindeers’ important migratory areas between the summer feeding ground in the west and north, and the winter feeding ground in east pass through the Stroplsjødalen valley. The same area is widely used by tourist hikers following Tmarked trail through the valley. This can create a barrier for the wild reindeer who has difficulty crossing the trail when there are many hikers in the area throughout a prolonged period of time. The hikers consist primarily of tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains, and hikers who do multiple-day trips to the DNT cabins Reinheim, Snøheim and Åmotsdalshytta in the national park, and tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains. Several mitigating measures have been implemented for the wild reindeer in the Hjerkinn area. One of the measures is to try to reduce the traffic into the Stroplsjødalen valley by steering the daytime visitors to the border zone of the National Park and away from the vulnerable wild reindeer migration area. The so-called «Musk Ox Trail is such a measure and the trail is located in the mountainous terrain along the border zone of the vulnerable wild reindeer area and the National Park, providing an opportunity to not be in conflict with the more vulnerable areas further into the mountain valley. The stated purpose of the trail is twofold, both as a preventive and mitigating measure for the vulnerable wild reindeer migration and to give visitors valuable nature experiences and the opportunity to see musk ox. The overall purpose of this thesis is to investigate whether and how the establishment of the Musk ox trail has affected the hiking patterns in the area. To answer this, three main issues were prepared. • To what extent does the Musk Ox Trail serve as a suggestion to visitors who today hike in the areas where the wild reindeer can be disturbed? • To what extent does the Musk Ox Trail serve as an alternative to attract new visitors who might otherwise seek out areas where wild reindeer can be disturbed? • Has the measure fulfilled the intention of providing visitors with valuable experiences? M-NF