Vandringer og habitatbruk til småblank

Småblank er den eneste rent elvelevende laksen i Europa, og finnes kun i øvre deler av Nam-senvassdraget. Størrelsen på bestanden er ukjent, men det er grunn til at tro at bestandstettheten har gått ned siden 1950- tallet, siden det i dag fanges mindre småblank tross større innsats. I tillegg vet vi...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Davidsen, Jan Grimsrud, Eikås, Linda, Hedger, Richard David, Rønning, Lars, Sjursen, Aslak Darre, Thorstad, Eva Bonsak, Berg, Ole Kristian, Bremset, Gunnbjørn, Karlsson, Sten, Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik
Format: Report
Language:unknown
Published: NTNU Vitenskapsmuseet 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2567307
id ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/2567307
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU
op_collection_id ftunivmob
language unknown
description Småblank er den eneste rent elvelevende laksen i Europa, og finnes kun i øvre deler av Nam-senvassdraget. Størrelsen på bestanden er ukjent, men det er grunn til at tro at bestandstettheten har gått ned siden 1950- tallet, siden det i dag fanges mindre småblank tross større innsats. I tillegg vet vi at egnet habitat har forsvunnet på grunn av at tidligere strie elvepartier er gjort om til stilleflytende områder og magasiner på grunn av kraftreguleringen. Eksisterende kunnskap om habitatbruk og vandringsatferd hos småblank er sparsom. Hensikten med denne undersøkelsen er derfor å kartlegge utstrekningen av hjemmeområdet (home range) til småblank, hvilke typer habitat som benyttes, samt om småblank har vandringer mellom ulike deler av elva. I perioden fra august 2014 til august 2017 ble i alt 140 småblank og 17 ørret fanget, merket med radiosender og peilet manuelt og med automatiske lyttestasjoner. Videre ble 46 småblank merket med akustiske sendere og peilet med automatiske lyttestasjoner. Alle småblank merket med radio eller akustisk sender, samt ytterligere 89 småblank (275 i alt) ble i tillegg merket med et PIT-merke for å kunne kjenne dem igjen hvis de gjenfanges senere. Resultatene viste at småblank er langt mer stasjonær enn det som er kjent hos andre relikte laksestammer. De merkete fiskene oppholdt seg halvparten av tiden innenfor et område på 1123 m2 og 95 % av tiden innenfor et område på 4416 m2. Den maksimale avstanden mellom peilepunktene for individuelle fisk var i gjennomsnitt 242 meter, noe som i praksis innebærer at fiskene oppholdt seg innenfor samme del av elva gjennom hele undersøkelsesperioden. Det var stor individuell variasjon i størrelsen på hjemmeområdet. Generelt var hjemmeområdet større for fisk i den øvre del av undersøkelsesområdet, og arealet de brukte økte med alderen på fisken. Hjemmeområdet om høsten var større i den regulerte hovedelva enn i den uregulerte sideelva Mellingselva, og kondisjonsfaktoren var lavere hos individer i den regulerte delen av elva. Dette tyder på at forholdene for småblank er bedre i den uregulerte sideelva enn i hovedløpet der de to elvene renner sammen. Småblank oppholdt seg i områder hvor substratet hadde partikkelstørrelse 16-35 cm (stor stein) og 2-15 cm (grus og småstein). I begge typer substrat finnes det egnete skjulrom for fisken, og den observerte variasjon i substratbruk skyldes antakelig i større grad habitattilgjengelighet enn habitatpreferanser. Videre ble småblank oftest observert i områder med relativt høye (50-100 cm/s) eller moderate vannhastigheter (20-50 cm/s). Slike områder gir elvelevende fisk muligheter for å stå i strømmen og beite på drivende invertebrater (drivfauna). Småblank i Mellingselva hadde større hjemmeområde enn ørret, mens de to artene hadde lignende habitatbruk med hensyn til vannhastighet, vanndybde og bunnsubstrat. Ørret hadde jevnt over høyere kondisjonsfaktor enn småblank. Gytemoden småblank ble observert fra 15. september til 29. oktober, mens det fra 24. november kun ble observert utgytt fisk. Dette tyder på at gytetidspunktet til småblank i hovedsak er i løpet av september og oktober. Observasjoner av at småblanken er forholdsvis stasjonær, også i gyteperioden i oktober, er med på å forklare hvorfor småblanken er oppdelt i genetisk atskilte bestander med begrenset genflyt. Når småblanken samtidig foretrekker strømrike habitat, bør en, sett i et forvaltningsmessig perspektiv, ta vare på de gjenværende strømrike deler av Øvre Namsen, samt å forsøke å gjenskape ytterligere slike områder ved å fjerne terskler i aktuelle områder. Migration and habitat use of the relict Atlantic salmon småblank publishedVersion
format Report
author Davidsen, Jan Grimsrud
Eikås, Linda
Hedger, Richard David
Rønning, Lars
Sjursen, Aslak Darre
Thorstad, Eva Bonsak
Berg, Ole Kristian
Bremset, Gunnbjørn
Karlsson, Sten
Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik
spellingShingle Davidsen, Jan Grimsrud
Eikås, Linda
Hedger, Richard David
Rønning, Lars
Sjursen, Aslak Darre
Thorstad, Eva Bonsak
Berg, Ole Kristian
Bremset, Gunnbjørn
Karlsson, Sten
Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik
Vandringer og habitatbruk til småblank
author_facet Davidsen, Jan Grimsrud
Eikås, Linda
Hedger, Richard David
Rønning, Lars
Sjursen, Aslak Darre
Thorstad, Eva Bonsak
Berg, Ole Kristian
Bremset, Gunnbjørn
Karlsson, Sten
Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik
author_sort Davidsen, Jan Grimsrud
title Vandringer og habitatbruk til småblank
title_short Vandringer og habitatbruk til småblank
title_full Vandringer og habitatbruk til småblank
title_fullStr Vandringer og habitatbruk til småblank
title_full_unstemmed Vandringer og habitatbruk til småblank
title_sort vandringer og habitatbruk til småblank
publisher NTNU Vitenskapsmuseet
publishDate 2018
url http://hdl.handle.net/11250/2567307
long_lat ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483)
ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)
ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546)
ENVELOPE(6.680,6.680,62.544,62.544)
ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054)
ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351)
ENVELOPE(13.320,13.320,65.056,65.056)
geographic Finnes
Øvre
Elva
Beite
Merket
Laksen
Mellingselva
geographic_facet Finnes
Øvre
Elva
Beite
Merket
Laksen
Mellingselva
genre Atlantic salmon
genre_facet Atlantic salmon
op_source 34
2018-6
op_relation NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport
NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport;
urn:isbn:978-82-8322-148-0
http://hdl.handle.net/11250/2567307
cristin:1608634
op_rights Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no
op_rightsnorm CC-BY-NC-ND
_version_ 1766363158483566592
spelling ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/2567307 2023-05-15T15:32:40+02:00 Vandringer og habitatbruk til småblank Migration and habitat use of the relict Atlantic salmon småblank Davidsen, Jan Grimsrud Eikås, Linda Hedger, Richard David Rønning, Lars Sjursen, Aslak Darre Thorstad, Eva Bonsak Berg, Ole Kristian Bremset, Gunnbjørn Karlsson, Sten Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik 2018-09-11T16:00:47Z application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2567307 mis unknown NTNU Vitenskapsmuseet NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport; urn:isbn:978-82-8322-148-0 http://hdl.handle.net/11250/2567307 cristin:1608634 Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no CC-BY-NC-ND 34 2018-6 Research report 2018 ftunivmob 2021-09-23T20:15:09Z Småblank er den eneste rent elvelevende laksen i Europa, og finnes kun i øvre deler av Nam-senvassdraget. Størrelsen på bestanden er ukjent, men det er grunn til at tro at bestandstettheten har gått ned siden 1950- tallet, siden det i dag fanges mindre småblank tross større innsats. I tillegg vet vi at egnet habitat har forsvunnet på grunn av at tidligere strie elvepartier er gjort om til stilleflytende områder og magasiner på grunn av kraftreguleringen. Eksisterende kunnskap om habitatbruk og vandringsatferd hos småblank er sparsom. Hensikten med denne undersøkelsen er derfor å kartlegge utstrekningen av hjemmeområdet (home range) til småblank, hvilke typer habitat som benyttes, samt om småblank har vandringer mellom ulike deler av elva. I perioden fra august 2014 til august 2017 ble i alt 140 småblank og 17 ørret fanget, merket med radiosender og peilet manuelt og med automatiske lyttestasjoner. Videre ble 46 småblank merket med akustiske sendere og peilet med automatiske lyttestasjoner. Alle småblank merket med radio eller akustisk sender, samt ytterligere 89 småblank (275 i alt) ble i tillegg merket med et PIT-merke for å kunne kjenne dem igjen hvis de gjenfanges senere. Resultatene viste at småblank er langt mer stasjonær enn det som er kjent hos andre relikte laksestammer. De merkete fiskene oppholdt seg halvparten av tiden innenfor et område på 1123 m2 og 95 % av tiden innenfor et område på 4416 m2. Den maksimale avstanden mellom peilepunktene for individuelle fisk var i gjennomsnitt 242 meter, noe som i praksis innebærer at fiskene oppholdt seg innenfor samme del av elva gjennom hele undersøkelsesperioden. Det var stor individuell variasjon i størrelsen på hjemmeområdet. Generelt var hjemmeområdet større for fisk i den øvre del av undersøkelsesområdet, og arealet de brukte økte med alderen på fisken. Hjemmeområdet om høsten var større i den regulerte hovedelva enn i den uregulerte sideelva Mellingselva, og kondisjonsfaktoren var lavere hos individer i den regulerte delen av elva. Dette tyder på at forholdene for småblank er bedre i den uregulerte sideelva enn i hovedløpet der de to elvene renner sammen. Småblank oppholdt seg i områder hvor substratet hadde partikkelstørrelse 16-35 cm (stor stein) og 2-15 cm (grus og småstein). I begge typer substrat finnes det egnete skjulrom for fisken, og den observerte variasjon i substratbruk skyldes antakelig i større grad habitattilgjengelighet enn habitatpreferanser. Videre ble småblank oftest observert i områder med relativt høye (50-100 cm/s) eller moderate vannhastigheter (20-50 cm/s). Slike områder gir elvelevende fisk muligheter for å stå i strømmen og beite på drivende invertebrater (drivfauna). Småblank i Mellingselva hadde større hjemmeområde enn ørret, mens de to artene hadde lignende habitatbruk med hensyn til vannhastighet, vanndybde og bunnsubstrat. Ørret hadde jevnt over høyere kondisjonsfaktor enn småblank. Gytemoden småblank ble observert fra 15. september til 29. oktober, mens det fra 24. november kun ble observert utgytt fisk. Dette tyder på at gytetidspunktet til småblank i hovedsak er i løpet av september og oktober. Observasjoner av at småblanken er forholdsvis stasjonær, også i gyteperioden i oktober, er med på å forklare hvorfor småblanken er oppdelt i genetisk atskilte bestander med begrenset genflyt. Når småblanken samtidig foretrekker strømrike habitat, bør en, sett i et forvaltningsmessig perspektiv, ta vare på de gjenværende strømrike deler av Øvre Namsen, samt å forsøke å gjenskape ytterligere slike områder ved å fjerne terskler i aktuelle områder. Migration and habitat use of the relict Atlantic salmon småblank publishedVersion Report Atlantic salmon Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU Finnes ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) Øvre ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750) Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Beite ENVELOPE(6.680,6.680,62.544,62.544) Merket ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) Laksen ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) Mellingselva ENVELOPE(13.320,13.320,65.056,65.056)