Samfunnsnytte av vannkraft i Nordland : oversikt og verdsetting

• Main Author: Sæter, Lovise Johanne
• Other Authors: Sønju-Moltzau, Bjørn
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2018
• Subjects: Verdivurdering; Kraftintensiv industri; Nord-Norge; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2565312

Nordland fylkeskommune ønsker i forbindelse med revidering av den regionale vannkraftplanen mer kunnskap om samfunnsnytten av vannkraft i Nordland. De ønsker også en metode for å vurdere samfunnsnytte. Ved å synliggjøre samfunnsnytte av vannkraftutbygginger vil det bli enklere for høringsparter og konsesjonsmyndigheter å gi konsesjon til de beste prosjektene. Nordland står for omtrent tolv prosent av Norges vannkraftproduksjon med sine 17,5 TWh. Fylket har mye kraftintensiv industri, men har likevel et kraftoverskudd. Fremover vil vannkraftsektoren preges av opprustning- og utvidelsesprosjekter, samt revidering av konsesjonsvilkår. Det er et politisk mål at fremtidens energisystem skal være samfunnsnyttig og at Nord-Norge skal satses på. Dataene er samlet inn ved litteraturstudier og samtaler med et bredt utvalg interessenter innenfor produksjon og bruk av vannkraft i Nordland. Det er også foretatt en forstudie, med kartlegging av samfunnsnytte beskrevet i dagens konsesjonssøknader. Den viste at samfunnsnytte beskrives svært kort i dag. Rapporter og samtaler viste at samfunnsnytte av vannkraft kan omfatte svært mye, men at nytten ofte oppleves som en selvfølge. Samfunnsnytte av vannkraft i Nordland kan defineres som «Summen av alle utbytter eller gevinster vannkraftutbygging gir til alle individer som tilhører Nordland». For å belyse hver nyttevirkning og verdsette dem, ble de delt i fire hovedkategorier. Disse er direkte og indirekte nytter av kraftproduksjon og direkte og indirekte nytter av kraftverksutbygging. Hovedkategoriene har flere tilknyttede underkategorier. Metoden for vurdering av samfunnsnytte, er basert på metoden for verdivurdering i Statens vegvesens konsekvensanalyser. Underkategoriene vurderes etter fastsatte kriterier på en femdelt skala fra ubetydelig verdi til svært stor verdi. At verdivurderingen er basert på skjønnsmessige vurderinger gjør den universell og tilpasningsdyktig, men ikke tydelig etterprøvbar. Oppgaven skal brukes av Nordland fylkeskommune i sitt arbeid med å inkludere ...