| Summary: | Fysiske rammer er en viktig forutsetning for gjennomføring av undervisning, og kunst og håndverk er et praktisk fag som krever spesialutstyrte rom og verksteder. Formålet med forskningsoppgaven er å belyse i hvilken grad rom for kunst og håndverk blir tilrettelagt for undervisning i samsvar med læreplanverket. Oppgaven er utført gjennom en litteraturstudie og en casestudie. For å finne hvilke føringer som legges for utforming av dette arealet er læreplanverket for Kunnskapsløftet analysert. Areal- og funksjonsprogram fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø kommune er studert, i tillegg til plantegninger fra ni ungdomsskoler i fire av kommunene. Videre er skolebesøk utført på tre av skolene, for å få en bredere forståelse for hvordan arealene fungerer for undervisning, og hvilke erfaringer faglærere har ved bruk av avdeling for kunst og håndverk. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er forskrifter til opplæringsloven og setter rammene for undervisningen i skolen. Kompetansemål fra læreplanen legger grunnlaget for vurderingen i faget, og viser hva elevene skal kunne etter ulike årstrinn. Analyse av læreplanen i kunst og håndverk viser at målene etter 10. årstrinn som omhandler praktisk arbeid er vage, og dermed legger få føringer for hvordan spesialrom og verksted bør utformes. Mens formålsparagrafen i læreplanen fokuserer på praktisk skapende arbeid, er mange av kompetansemålene rent teoretiske. Målene er mer spesifikke når det gjelder digital kompetanse, og det er tydelig at dette skal vektlegges i faget. Analyse av areal- og funksjonsprogram fra kommuner og plantegninger fra ni ulike skoler, viser at det er bred enighet rundt hvilke rom avdeling for kunst og håndverk skal inneholde, og hvilke aktiviteter det skal tilrettelegges for. Alle de studerte skolene har flerbruksrom for aktiviteter som tekstil og tegning, verksted for tre og metall, maskinrom og rom for keramikk. Det er samtidig bare to av skolene som har tilgang i til datamaskiner i avdelingen. Dette tyder på at utformingen av arealet baseres vel så mye på tradisjoner, som føringer fra læreplanen. Skolebesøkene viser at faglærere møter ulike utfordringer ved bruk av det spesialiserte læringsarealet i skolen. Problemene er blant annet knyttet til størrelse på rommene, lagringsplass og støy. Felles for lærerne er at brukermedvirkningen i planleggingsprosessen ikke har fungert optimalt for å gjøre avdelingen mest mulig funksjonell. Det er forsket lite på utforming av spesialiserte læringsareal i skolen. Resultatene i forskningsoppgaven viser at rom for kunst og håndverk i de undersøkte skolene er tilrettelagt for å gjennomføre praktisk undervisning, men at digital kompetanse ikke prioriteres i samme grad. Den viser også at læreplanen legger få føringer når det gjelder hvilke praktiske aktiviteter det skal tilrettelegges for, noe som gir frihet ved valg av utforming. Dette kan gi skoleeiere mulighet til å begrense arealet til et minimum, noe som kan gå utover den praktisk-estetiske opplæringen til elevene. Physical constructions are an important prerequisite for teaching, and Arts and Crafts is a practical subject that requires specially equipped rooms and workshops. The purpose of this research work is to investigate the extent to which rooms for Arts and Crafts enable teaching in accordance with the Knowledge Promotion. This work was conducted as a literature study and a case study. The National Curriculum for Knowledge Promotion was analyzed to find which guidelines have been presented for the design of these types of facilities. Area and function descriptions from Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim and Tromsø municipality have been studied, in addition to floor plans from nine lower secondary schools in four of these municipalities. Three of the participating schools were also visited in order to obtain an understanding of how these facilities influence the quality of learning in Arts and Crafts. submittedVersion M-BA
|
|---|