Samlet belastning og reindrift

Ikrafttredelsen av Naturmangfoldloven i 2009 har gitt økt fokus på begrepet samlet belastning i norsk natur- og reindriftsforvaltning. Prinsippet kommer også til uttrykk gjennom forskriften for konsekvensutredninger, og setter krav til utredninger av dette temaet ovenfor reindrift (jf. FOR-2014-12-1...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Anker Rasch, Christian
Other Authors: Edward Colman, Jonathan
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2017
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2468079
id ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/2468079
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU
op_collection_id ftunivmob
language Norwegian Bokmål
topic VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Management of natural resources: 914
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914
spellingShingle VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Management of natural resources: 914
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914
Anker Rasch, Christian
Samlet belastning og reindrift
topic_facet VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Management of natural resources: 914
VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914
description Ikrafttredelsen av Naturmangfoldloven i 2009 har gitt økt fokus på begrepet samlet belastning i norsk natur- og reindriftsforvaltning. Prinsippet kommer også til uttrykk gjennom forskriften for konsekvensutredninger, og setter krav til utredninger av dette temaet ovenfor reindrift (jf. FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). Kunnskapsnivået rundt samlet belastning og reindrift er midlertidig tynt og det er behov for forskning rundt dette temaet (Colman et al. [upublisert]). I forbindelse med konsekvensutredninger av utbyggingstiltak i nyere tid, så har samlet belastning blitt vurdert for reindrift (eks. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Vurderinger har blant annet blitt gjort på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger av situasjonen i det aktuelle distriktet og hvordan driften har måtte tilpasse seg som følge av annen virksomhet de siste tiårene (Arnesen 2015a). I min masteroppgave har følgende problemstillinger vært gjenstand for undersøkelse: Vurdere begrepet samlet belastning og diskutere dets betydning for reindriftsforvaltningen, også i forbindelse med konsekvensutredninger. Via en casestudie i Ildgruben reinbeitedistrikt kartlegge om økt grad av tekniske inngrep i et historisk og nåtidig perspektiv har påvirket produksjonsgrunnlaget til reindriften, og med dette prøve å koble begrepet samlet belastning med reindriftens næringsgrunnlag. Resultater fra min kvalitative studie viser at inngrepsgraden i Ildgruben reinbeitedistrikt har ført til store indirekte og direkte arealbeslag spesielt i vårbeite og kalvingsområder, hovedsakelig i perioden 1960-1990. I etterkant har utfordringer vært tilknyttet små vannkraftutbygginger, motorferdsel i utmark og økt menneskelig aktivitet inn i distriktets arealer, særlig i forbindelse med hytteområder. Videre viser resultatene at det i forbindelse med historiske endringer i produksjon- og næringsstall observeres få potensielle samlede effekter av utbygging på reindriften produksjon i Ilgruben reinbeitedistrikt. På denne bakgrunnen vurderes det også til at det er vanskelig å definere hvilken verdi utslag på reindriftens produksjon vil ha i en helhetlig vurdering av samlet belastning. På bakgrunn av resultater og innhentet kunnskap anbefales det i oppgaven at det i fremtiden vil være et behov for en standardisert metodikk for vurdering av samlet belastning på reindrift, som inkluderer og isolerer de faktiske effektene av utbygging i et riktig tids og arealomfang. Tilslutt vil det også være et behov for vurderinger av hvilke forvaltningsorgan som skal ha ansvaret for en vurdering av samlet belastning på reindrift i en overordnet arealplanlegging. The introduction of the Nature Diversity Act in 2009 has given more attention to the concept of cumulative impact in Norwegian management on nature and reindeer husbandry. The principle is also expressed through regulations for impact assessments, and sets requirements for investigations of this topic on reindeer husbandry (see FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). The level of knowledge about cumulative impact and reindeer husbandry is temporarily thin, and there is a need for research on this topic (Colman et al. [Unpublished]). In relations to impact assessments in recent times, cumulative impact has been assessed for reindeer husbandry (eg. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Ratings have been made, on the basis of discretionary assessments of the situation in the herding district, and how operations have had to adapt to other activities in the last decades (Arnesen 2015a). In my master's thesis the following issues have been investigated: (1) Assessments of the concept of cumulative effects and its significance to reindeer husbandry management, especially in relations to impact assessments for development. (2) Through a case study in the Ildgruben reindeer herding district, assess to which degree increased human infrastructure and energy development in a historical and contemporary perspective has influenced the production base for reindeer husbandry. Results from my qualitative study showed that the rate of intervention in the Ildgruben has led to large indirect and direct effects on spring pastures and calving areas, mainly in the period 1960-1990. More recent challenges have been associated with developments of small hydropowerplants, motocross in the wilderness, and increased human activity inside of the district's areas, especially in connection with the use of cabins and cottages. Furthermore, the results show that in conjunction with historical changes, there are observed only few or none potential effects of development on reindeer husbandry production in Ilgruben reindeer herding district. On this background, I concluded that it is difficult to define which value reindeer husbandry production impacts will have on a comprehensive assessment of cumulative impact in the future. Based on the results and acquired knowledge, I also recommend that in the future there be a need for a standardized methodology for assessing cumulative impacts on reindeer husbandry, which includes and isolates the actual effects of development and in a correct frame of area and time. Finally, in future there will be a need for reassessments of which management authority which will be responsible for assessments of cumulative impacts in an overall planning on reindeer husbandry management. M-NF
author2 Edward Colman, Jonathan
format Master Thesis
author Anker Rasch, Christian
author_facet Anker Rasch, Christian
author_sort Anker Rasch, Christian
title Samlet belastning og reindrift
title_short Samlet belastning og reindrift
title_full Samlet belastning og reindrift
title_fullStr Samlet belastning og reindrift
title_full_unstemmed Samlet belastning og reindrift
title_sort samlet belastning og reindrift
publisher Norwegian University of Life Sciences, Ås
publishDate 2017
url http://hdl.handle.net/11250/2468079
op_coverage Norway
long_lat ENVELOPE(14.355,14.355,66.307,66.307)
geographic Norway
Ildgruben
geographic_facet Norway
Ildgruben
genre reindeer husbandry
reindrift
genre_facet reindeer husbandry
reindrift
op_source 47
op_relation http://hdl.handle.net/11250/2468079
op_rights Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no
op_rightsnorm CC-BY-NC-ND
_version_ 1766177863234486272
spelling ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/2468079 2023-05-15T18:06:16+02:00 Samlet belastning og reindrift En studie av effekter av utbygging i Ildgruben reinbeitedistrikt Anker Rasch, Christian Edward Colman, Jonathan Norway 2017-05-15 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2468079 nob nob Norwegian University of Life Sciences, Ås http://hdl.handle.net/11250/2468079 Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no CC-BY-NC-ND 47 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Management of natural resources: 914 VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914 Master thesis 2017 ftunivmob 2021-09-23T20:15:10Z Ikrafttredelsen av Naturmangfoldloven i 2009 har gitt økt fokus på begrepet samlet belastning i norsk natur- og reindriftsforvaltning. Prinsippet kommer også til uttrykk gjennom forskriften for konsekvensutredninger, og setter krav til utredninger av dette temaet ovenfor reindrift (jf. FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). Kunnskapsnivået rundt samlet belastning og reindrift er midlertidig tynt og det er behov for forskning rundt dette temaet (Colman et al. [upublisert]). I forbindelse med konsekvensutredninger av utbyggingstiltak i nyere tid, så har samlet belastning blitt vurdert for reindrift (eks. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Vurderinger har blant annet blitt gjort på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger av situasjonen i det aktuelle distriktet og hvordan driften har måtte tilpasse seg som følge av annen virksomhet de siste tiårene (Arnesen 2015a). I min masteroppgave har følgende problemstillinger vært gjenstand for undersøkelse: Vurdere begrepet samlet belastning og diskutere dets betydning for reindriftsforvaltningen, også i forbindelse med konsekvensutredninger. Via en casestudie i Ildgruben reinbeitedistrikt kartlegge om økt grad av tekniske inngrep i et historisk og nåtidig perspektiv har påvirket produksjonsgrunnlaget til reindriften, og med dette prøve å koble begrepet samlet belastning med reindriftens næringsgrunnlag. Resultater fra min kvalitative studie viser at inngrepsgraden i Ildgruben reinbeitedistrikt har ført til store indirekte og direkte arealbeslag spesielt i vårbeite og kalvingsområder, hovedsakelig i perioden 1960-1990. I etterkant har utfordringer vært tilknyttet små vannkraftutbygginger, motorferdsel i utmark og økt menneskelig aktivitet inn i distriktets arealer, særlig i forbindelse med hytteområder. Videre viser resultatene at det i forbindelse med historiske endringer i produksjon- og næringsstall observeres få potensielle samlede effekter av utbygging på reindriften produksjon i Ilgruben reinbeitedistrikt. På denne bakgrunnen vurderes det også til at det er vanskelig å definere hvilken verdi utslag på reindriftens produksjon vil ha i en helhetlig vurdering av samlet belastning. På bakgrunn av resultater og innhentet kunnskap anbefales det i oppgaven at det i fremtiden vil være et behov for en standardisert metodikk for vurdering av samlet belastning på reindrift, som inkluderer og isolerer de faktiske effektene av utbygging i et riktig tids og arealomfang. Tilslutt vil det også være et behov for vurderinger av hvilke forvaltningsorgan som skal ha ansvaret for en vurdering av samlet belastning på reindrift i en overordnet arealplanlegging. The introduction of the Nature Diversity Act in 2009 has given more attention to the concept of cumulative impact in Norwegian management on nature and reindeer husbandry. The principle is also expressed through regulations for impact assessments, and sets requirements for investigations of this topic on reindeer husbandry (see FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). The level of knowledge about cumulative impact and reindeer husbandry is temporarily thin, and there is a need for research on this topic (Colman et al. [Unpublished]). In relations to impact assessments in recent times, cumulative impact has been assessed for reindeer husbandry (eg. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Ratings have been made, on the basis of discretionary assessments of the situation in the herding district, and how operations have had to adapt to other activities in the last decades (Arnesen 2015a). In my master's thesis the following issues have been investigated: (1) Assessments of the concept of cumulative effects and its significance to reindeer husbandry management, especially in relations to impact assessments for development. (2) Through a case study in the Ildgruben reindeer herding district, assess to which degree increased human infrastructure and energy development in a historical and contemporary perspective has influenced the production base for reindeer husbandry. Results from my qualitative study showed that the rate of intervention in the Ildgruben has led to large indirect and direct effects on spring pastures and calving areas, mainly in the period 1960-1990. More recent challenges have been associated with developments of small hydropowerplants, motocross in the wilderness, and increased human activity inside of the district's areas, especially in connection with the use of cabins and cottages. Furthermore, the results show that in conjunction with historical changes, there are observed only few or none potential effects of development on reindeer husbandry production in Ilgruben reindeer herding district. On this background, I concluded that it is difficult to define which value reindeer husbandry production impacts will have on a comprehensive assessment of cumulative impact in the future. Based on the results and acquired knowledge, I also recommend that in the future there be a need for a standardized methodology for assessing cumulative impacts on reindeer husbandry, which includes and isolates the actual effects of development and in a correct frame of area and time. Finally, in future there will be a need for reassessments of which management authority which will be responsible for assessments of cumulative impacts in an overall planning on reindeer husbandry management. M-NF Master Thesis reindeer husbandry reindrift Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU Norway Ildgruben ENVELOPE(14.355,14.355,66.307,66.307)