Diet, diel pattern of prey deliveries and prey handling of nesting peregrines (Falco peregrinus) in Norway, as revealed by video monitoring

• Main Author: Bech, Joachim Solheim
• Other Authors: Sonerud, Geir Andreas
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2016
• Subjects: Peregrine falcon; Falco peregrinus; sexual conflict; sexual size dimorphism; video monitoring; diet; parental care; prey handling; prey allocation; prey selection; diel pattern; handling time; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488; Norway; Vestfold; Reiret; peregrine falcon; vandrefalk
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2399097

The diet, diel pattern of prey deliveries, and prey handling behaviour of a nesting pair of the peregrine falcon (Falco peregrinus) in southeast Norway was studied with video recording equipment at the nest and direct observations of parental behaviour and interactions in the vicinity. The study was conducted from the single nestling was 10 days old until it fledged. A total of 88 prey items were recorded delivered, all of which were birds. The most important prey type were thrushes (Turdus sp.), by both numbers (47.7%) and net body mass delivered (57.1%). Small and larger passerines pooled was the next most important prey type by number (39.8%), but contributed little (9.8%) by net body mass. Woodpigeons (Columba palumbus) made up only 6.8% by numbers and was the next most important prey type by net body mass delivered (29.2%). The probability of delivering a prey item at the nest was highest during morning and evening, and lowest around midday. The probability of delivering a thrush rather than a small passerine was low in the morning and the evening, and high near midday. The female was recorded to deliver the majority of prey (95%) at the nest, whereas the male started to deliver prey items directly at the nest from when the nestling was 30 days old. Outside the nest, I observed the male was delivering some prey items to the female, whereas the female dismembered the prey and fed the nestling. The probability that a prey item had been plucked prior to delivery at the nest decreased with increasing prey body mass when the nestling fed unassisted, but not when the female fed the nestling. The probability that a prey item was decapitated before delivery was lower if the prey item was a thrush than when it was another kind of bird, and decreased with nestling age. The nestling required maternal assistance in feeding until it was 29 days old. Handling time increased with body mass of the prey, both when the female assisted in feeding the nestling and when the nestling fed unassisted. I was unable to decide whether some of the prey items delivered at the nest had been retrieved from caches, so the time of delivery was not necessarily shortly after capture for all prey. Future studies should include this aspect by the use of a thermal-imagery camera in addition to regular video camera. Dietten, døgnmønster for byttedyrleveringer, og behandling av byttedyr for et hekkende par av vandrefalk (Falco peregrinus) ble studert med videoopptak på reiret og direkteobservasjoner av atferden til og interaksjonene mellom foreldrene i nærheten av reirområdet. Studiet ble gjennomført i sørøst-Norge fra da den eneste ungen i reiret var 10 dager gammel til den ble flygedyktig. Totalt 88 byttedyr ble filmet levert, hvorav alle var fugler. Den viktigste byttetypen var troster (Turdus sp.), både i antall (47.7%) og i nettovekt levert (57.1%). Småfugl var den nest viktigste byttetypen i antall (39.8%), men bidro lite (9.8%) i nettovekt. Ringdue (Columba palumbus) utgjorde kun 6.8% i antall og var den nest viktigste byttetypen i nettovekt (29.2%). Sannsynligheten for å levere et byttedyr til reiret var høyest på morgenen og kvelden, og lavest midt på dagen. Sannsynligheten for å levere en trost i stedet for en småfugl var lav på morgenen og kvelden, og høy midt på dagen. Hunnen leverte, ut fra opptakene, flesteparten av byttedyrene (95%) til reiret, mens hannen begynte å levere byttedyr direkte til reiret fra da ungen var 30 dager gammel. Utenfor reiret observerte jeg at hannen allokerte byttedyr til hunnen, mens hunnen preparerte byttedyret og matet ungen. Sannsynligheten for at et byttedyr var ribbet før levering til reiret minket med økende byttevekt når ungen spiste selv, men ikke når hunnen matet ungen. Sannsynligheten for at et byttedyr ble dekapitert før levering var lavere for troster enn for andre typer fugl, og minket med ungens alder. Ungen behøvde å bli matet av hunnen frem til den var 29 dager gammel. Håndteringstid økte med byttevekt, både når hunnen matet ungen og når ungen spiste selv. Jeg kunne ikke finne ut om noen av de leverte byttedyrene hadde blitt hentet fra et lagringssted, og derfor var ikke leveringstidspunktet nødvendigvis alltid like etter at byttedyret ble fanget. Fremtidige studier burde inkludere dette aspektet ved å bruke et termisk kamera som supplement til videokamera. M-ECOL