Slitasjeskader på vegetasjonen langs Aarmotslepa

• Main Author: Fosse, Silje Hjort
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2012
• Subjects: naturlig revegetering; sårbar natur; slitasje; vegetasjonstyper; planter; skog; erosjon; Haukeli; vegetation; plant population; soil types; plant protection; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Plant breeding; horticulture; plant pathology: 911; Vinje; Lynghei; Harerug; Reinlav
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/189445

Registreringsarbeidet ble utført langs Aarmotslepa som er lokalisert til Haukeli, Vinje kommune i Telemark fylke. Aarmotslepa er et eldre inngrep i lavalpin sone gjennomført av Statkraft Energi AS i forbindelse med kraftutbygging på slutten av 50-tallet. Registreringsarbeidet ble gjort sommeren 2010. Det ble gjort registreringer på vegetasjonen langs slepa, samt registreringer av ulike økologiske faktorer. Det var ønskelig å finne ut hvilke vegetasjonstyper, plantegrupper og arter som best og minst tålte slitasjen de var utsatt for, og hvilke som hadde best regenereringsevne. Det ble i tillegg registrert flere terreng- og vegetasjonsskader i forbindelse med slepa. Det ble valgt ut fem ulike vegetasjonstyper på bakgrunn av deres dominans langs Aarmotslepa. Vegetasjonstypene var lynghei, gressmark, myr, snøleie og bjørkeskog. Av de ulike vegetasjonstypene ble det registrert størst skade i lynghei, og minst skade på gressmark. Myrområdene kom overraskende godt ut med tanke på slitasjenivå, da torva i myrområdene er utsatt for pakking og blir karakterisert som en spesielt sårbar jordtype. Av ulike miljøfaktorer ble det blant annet sett på jordtype, fuktighet, helning og eksposisjon. Jordtypen så ut til å ha betydning i forhold til slitasjenivå, og det ble registrert signifikante forskjeller mellom de ulike jordtypene. Slitasjen var minst i humusholdig jord, mens det i siltig sand ble registrert størst skader. Fuktighet så også ut til å ha betydning, da det ble registrert signifikant mindre slitasje på tørre områder enn fuktige og svært fuktige områder. Helningen hadde betydning i forhold til prosentvis plantedekke som viste seg å være større jo brattere helning. Under plantegruppene som ble registrert ligger gress, mose, lav, urt, lyng, busk og trær. Andelen av åpen jord ble også målt. Av de ulike plantegruppene har gress og mose vist seg å være slitesterke. Gress dominerte i størst grad på flatt terreng mens lyng var best etablert i hellende terreng. Lyng, lav, tre og busk hadde stor nedgang i prosentvis plantedekke fra intakt vegetasjon til slepene. Disse plantegruppene har vist seg å være sårbare ovenfor slitasje, og regenereringen tar lang tid. Lys reinlav (Cladonia arbuscula), blokkebær (Vaccinium uliginosum), vier spp (Salix spp), harerug (Bistorta vivipara) og gulaks (Anthoxanthum odoratum) var dominante i intakt vegetasjon, mens trådsiv (Juncus filiformis), dvergråurt (Omalotheca supina), mose spp og finnskjegg (Nardus stricta) var blant artene som dominerte i slepa. Det ble registrert 132 områder med omfattende skader langs Aarmotslepa. 31 % av disse skadene var områder hvor det bør settes igang tiltak for å redusere eller reparere skaden. 16 % av skadene ble karakterisert som områder i ferd med å reparere seg selv, og tiltak vil derfor være unødvendig. Skadene som ble registrert er erosjon, masseuttak, kjørespor og tråkk. Erosjon utgjorde den hyppigste skaden, mens tråkk utgjorde minst skade. Registration work was performed along Aarmotslepa which is localized to Hakeli, Vinje in Telemark county. Aarmotsslepa is an older procedure in the low alpine zone conducted by Statkraft Energi AS in relation to power development in the late 50th century. Registration work was done in the summer of 2010. Along the trail, vegetation was recorded, and several environmental factors was taken into account. It was desirable to determine which vegetation types, plant groups, and species that best tolerated physical wear, and which of the above that tolerated this the least. It was also desirable to find out which had the best regeneration. It was also noted several terrain/vegetation damages in connection with the trail. It was chosen five different vegetation types based on their dominance along the trail. Vegetation types were heath, grassland, marsh, snow beds and birch. In the various types of Vegetation, there were observed most damage due to heath, and least damage due to grassland. Considering the level of wear, marshlands had surprisingly little damages. When the peat in marshlands are exposed for packing, it is characterized as a particularly vulnerable soil type. These various environmental factors were considered; soil type, moisture, slope and exposure. Soil type appeared to be significant in relation to the level of wear, and it was detected significant differences between the different soil types. There was little damages in soil that contained humus, while in silty sand it was registrated the most comprehensive damages. Humidity also appeared to be significant, as it was recorded substantially less wear to the dry areas than humid and very humid areas. The slope was significant in terms of percentage vegetation cover, which turned out to be greater, the steeper the slope. The plant groups includes grass, moss, lichen, herb, heather, bushes and trees. The proportion of open ground were also measured. Of the various plant groups, moss and grass proved to be hardwearing. Grass dominated the greatest extent on flat terrain, while heather was best established in sloping terrain. Heather, lichen, trees and bushes had a large decrease in the percentage of vegetation coverfrom intact vegetation to the trail. These plant groups has proven to be vulnerable to wear, and regeneration takes a long time. Cladonia arbuscula, Vaccinium uliginosum, Salix spp., Bistorta vivipara and Anthoxanthum odoratum had a high dominans in intact vegetation, while Juncus filiformis, Omalotheca supina, moss spp., and Nardus stricta were dominant on the trail. It was recorded 132 areas with extensive damage along the Aarmotslepa. 31% of these injured areas are areas where it should be initiated interventions to reduce or repair the damage. 16 % of the injuries were characterized as areas about to repair themselves, and interventions will be unnecessary. The injuries that were recorded are erosion, earthworks, running tracks and trails. Erosion was the factor that caused the most frequent damage, while pedaling was the factor that did the least damage.