Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg

Samandrag Oppgåva tek føre seg handtering av siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar. Siktrydding går ut på å rydde vegetasjon i eit belte ut frå vegkanten og skape eit meir oversiktleg sideterreng. Betra sikt i sideterrenget vil gje betre trafikktryggleik og aukar samstundes tra...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Melheim, Ingrid
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Nynorsk
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2010
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/188134
id ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/188134
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU
op_collection_id ftunivmob
language Norwegian Nynorsk
topic Siktrydding
Mindre eigedomsinngrep
Offentlege avtalar
Riks- og fylkesvegar
Veglova
VDP::Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Other agricultural disciplines: 919
spellingShingle Siktrydding
Mindre eigedomsinngrep
Offentlege avtalar
Riks- og fylkesvegar
Veglova
VDP::Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Other agricultural disciplines: 919
Melheim, Ingrid
Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
topic_facet Siktrydding
Mindre eigedomsinngrep
Offentlege avtalar
Riks- og fylkesvegar
Veglova
VDP::Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Other agricultural disciplines: 919
description Samandrag Oppgåva tek føre seg handtering av siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar. Siktrydding går ut på å rydde vegetasjon i eit belte ut frå vegkanten og skape eit meir oversiktleg sideterreng. Betra sikt i sideterrenget vil gje betre trafikktryggleik og aukar samstundes trafikantanes køyreoppleving på vegen. Omsyn til vilt er ein viktig faktor ved siktrydding, ved å fjerne attraktiv beitevegetasjon frå vegkanten vil køyrande tidlegare sjå viltet og viltet vil i mindre grad opphalde seg i vegkantane. For å oppnå ønska effekt med siktryddinga bør ein rydde meir enn 3 meter ut frå kantlina, det vil i mange tilfelle tilseie ei rydding ut over vegens eigedomsområde. Oppgåvas hovudproblemstilling er å undersøke kva verkemiddel vegmyndigheita nyttar for å gjennomføre siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar, for så å finne ut kva alternative verkty vegmyndigheita disponerer for å drive siktrydding langs veg. Vidare skal eg finne ut styrker og ulemper ved desse gjennomføringsverkemidlane og kor operative dei er i bruk. Problemstillinga undersøker korleis ein har handtert forholdet til private grunneigarar i 3 områder i Nord Noreg og kva som kunne ha vore alternativet til måtane dette har blitt gjort på. Alternative måtar til grunneigarhandsaming vert belyst gjennom å undersøke kva styrker og ulemper dei ulike prosessane har. Drøftingane er basert på ei undersøking av empiriske og rettslege forhold. Gjennom aktuell teori og litteratur ynskjer eg å danne eit grunnlag for å analysere empirien og samanlikne prosessane. Målet er å få meir innsikt i prosessane, samt å gje eit innblikk i kva verkemiddel vegmyndigheita har rådigheit over. I litteraturdelen av oppgåva har eg skildra verksemd det offentlege føretek seg på tilliggande eigedomar og ulike verkemiddel for gjennomføring av siktrydding. Delen tek føre seg rettsgrunnlaget for siktrydding og kva som er formålet med siktrydding. Vegmyndigheita rår over fleire verkemiddel for å gjennomføre siktrydding, men i praksis blir det truleg ikkje nytta andre verkemiddel enn avtale. Ut frå undersøkingar eg har gjort viser det seg at det ikkje er ynskje om å nytte tvang for å gjennomføre siktrydding. Årsaka kan vere samhøvet mellom tiltakets omfang og dei høge transaksjonskostnadane oreigning eller sakshandsaming av enkeltvedtak genererer. Empiridelen er oppgåvas undersøkande del og vil vere ei skildring av faktiske situasjonar. Eg har undersøkt organisering av siktrydding i Nord Noreg kor avtale har vore det einerådande verkemiddelet som har vore nytta for gjennomføring av siktrydding. Gjennom intervju med skogbrukssjefar og byggeleiarar for funksjonskontraktar i Statens vegvesen har eg fått eit innblikk i korleis ein handterer grunneigarar og korleis siktrydding blir utført. Ut frå undersøkingane har eg funne ut at det geografiske skilnadar på korleis avtalane blir gjennomført og breidda på ryddesona, medan formålet for siktryddinga hovudsakeleg er den same hjå alle prosjekta. Bruk av kommunal organisering for å gjennomføre siktrydding kan vere med på å redusere transaksjonskostnadar og risiko til fordel for vegmyndigheita. Det kan tenkjast at bruk av kommunalt engasjement påverkar resultata, det gjeld både når det gjeld handsaming av grunneigar og forhold kring den praktiske ryddinga. Til dømes vil kommunen stå friare i forhold til funksjonskontraktar og kan justere breidda på ryddesona etter behov. Kommunane eg har undersøkt ser på siktrydding som del av tenestetilbodet dei ynskje å yte til innbyggarane i kommunen. Hovudbiletet i mi undersøking er at vegmyndigheita synes å ha ei pragmatisk tilnærming og organisering av siktrydding på privat eigedomar. Dette viser seg mellom anna gjennom form og innhald i avtalar som blir inngått med private grunneigarar. Avtalane kviler ikkje på ei regulering eller viser teikn til å vere av langsiktig karakter. Dette kan vere fornuftig i eit ikkje prinsipielt og kortsiktig perspektiv, men det står fram som ei ad hoc løysing på ei evigvarande utfordring.
format Master Thesis
author Melheim, Ingrid
author_facet Melheim, Ingrid
author_sort Melheim, Ingrid
title Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
title_short Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
title_full Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
title_fullStr Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
title_full_unstemmed Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg
title_sort eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i nord noreg
publisher Norwegian University of Life Sciences, Ås
publishDate 2010
url http://hdl.handle.net/11250/188134
long_lat ENVELOPE(157.900,157.900,-74.983,-74.983)
ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538)
ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663)
ENVELOPE(23.695,23.695,70.664,70.664)
geographic Norway
Kring
Synes
Føre
Vegen
geographic_facet Norway
Kring
Synes
Føre
Vegen
genre Northern Norway
genre_facet Northern Norway
op_source 73
op_relation http://hdl.handle.net/11250/188134
_version_ 1766145865338060800
spelling ftunivmob:oai:nmbu.brage.unit.no:11250/188134 2023-05-15T17:43:43+02:00 Eigedomsrettslege sider ved siktrydding langs riks- og fylkesvegar i Nord Noreg The property legal aspects of clearing public roadside vegetation in northern Norway Melheim, Ingrid 2010 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/188134 nno nno Norwegian University of Life Sciences, Ås http://hdl.handle.net/11250/188134 73 Siktrydding Mindre eigedomsinngrep Offentlege avtalar Riks- og fylkesvegar Veglova VDP::Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Other agricultural disciplines: 919 Master thesis 2010 ftunivmob 2021-09-23T20:15:26Z Samandrag Oppgåva tek føre seg handtering av siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar. Siktrydding går ut på å rydde vegetasjon i eit belte ut frå vegkanten og skape eit meir oversiktleg sideterreng. Betra sikt i sideterrenget vil gje betre trafikktryggleik og aukar samstundes trafikantanes køyreoppleving på vegen. Omsyn til vilt er ein viktig faktor ved siktrydding, ved å fjerne attraktiv beitevegetasjon frå vegkanten vil køyrande tidlegare sjå viltet og viltet vil i mindre grad opphalde seg i vegkantane. For å oppnå ønska effekt med siktryddinga bør ein rydde meir enn 3 meter ut frå kantlina, det vil i mange tilfelle tilseie ei rydding ut over vegens eigedomsområde. Oppgåvas hovudproblemstilling er å undersøke kva verkemiddel vegmyndigheita nyttar for å gjennomføre siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar, for så å finne ut kva alternative verkty vegmyndigheita disponerer for å drive siktrydding langs veg. Vidare skal eg finne ut styrker og ulemper ved desse gjennomføringsverkemidlane og kor operative dei er i bruk. Problemstillinga undersøker korleis ein har handtert forholdet til private grunneigarar i 3 områder i Nord Noreg og kva som kunne ha vore alternativet til måtane dette har blitt gjort på. Alternative måtar til grunneigarhandsaming vert belyst gjennom å undersøke kva styrker og ulemper dei ulike prosessane har. Drøftingane er basert på ei undersøking av empiriske og rettslege forhold. Gjennom aktuell teori og litteratur ynskjer eg å danne eit grunnlag for å analysere empirien og samanlikne prosessane. Målet er å få meir innsikt i prosessane, samt å gje eit innblikk i kva verkemiddel vegmyndigheita har rådigheit over. I litteraturdelen av oppgåva har eg skildra verksemd det offentlege føretek seg på tilliggande eigedomar og ulike verkemiddel for gjennomføring av siktrydding. Delen tek føre seg rettsgrunnlaget for siktrydding og kva som er formålet med siktrydding. Vegmyndigheita rår over fleire verkemiddel for å gjennomføre siktrydding, men i praksis blir det truleg ikkje nytta andre verkemiddel enn avtale. Ut frå undersøkingar eg har gjort viser det seg at det ikkje er ynskje om å nytte tvang for å gjennomføre siktrydding. Årsaka kan vere samhøvet mellom tiltakets omfang og dei høge transaksjonskostnadane oreigning eller sakshandsaming av enkeltvedtak genererer. Empiridelen er oppgåvas undersøkande del og vil vere ei skildring av faktiske situasjonar. Eg har undersøkt organisering av siktrydding i Nord Noreg kor avtale har vore det einerådande verkemiddelet som har vore nytta for gjennomføring av siktrydding. Gjennom intervju med skogbrukssjefar og byggeleiarar for funksjonskontraktar i Statens vegvesen har eg fått eit innblikk i korleis ein handterer grunneigarar og korleis siktrydding blir utført. Ut frå undersøkingane har eg funne ut at det geografiske skilnadar på korleis avtalane blir gjennomført og breidda på ryddesona, medan formålet for siktryddinga hovudsakeleg er den same hjå alle prosjekta. Bruk av kommunal organisering for å gjennomføre siktrydding kan vere med på å redusere transaksjonskostnadar og risiko til fordel for vegmyndigheita. Det kan tenkjast at bruk av kommunalt engasjement påverkar resultata, det gjeld både når det gjeld handsaming av grunneigar og forhold kring den praktiske ryddinga. Til dømes vil kommunen stå friare i forhold til funksjonskontraktar og kan justere breidda på ryddesona etter behov. Kommunane eg har undersøkt ser på siktrydding som del av tenestetilbodet dei ynskje å yte til innbyggarane i kommunen. Hovudbiletet i mi undersøking er at vegmyndigheita synes å ha ei pragmatisk tilnærming og organisering av siktrydding på privat eigedomar. Dette viser seg mellom anna gjennom form og innhald i avtalar som blir inngått med private grunneigarar. Avtalane kviler ikkje på ei regulering eller viser teikn til å vere av langsiktig karakter. Dette kan vere fornuftig i eit ikkje prinsipielt og kortsiktig perspektiv, men det står fram som ei ad hoc løysing på ei evigvarande utfordring. Master Thesis Northern Norway Open archive Norwegian University of Life Sciences: Brage NMBU Norway Kring ENVELOPE(157.900,157.900,-74.983,-74.983) Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Føre ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) Vegen ENVELOPE(23.695,23.695,70.664,70.664)