Genetisk analyse av utstillingsresultat for dei norske hesterasane dølehest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest

• Main Author: Selle, Therese
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: 2010
• Subjects: hesteavl; arvegradar; fenotypeseleksjon; horses; breeding; phenotypes; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Livestock breeding; rearing; reproduction: 912; Lita; Nøsta; Lyngshest; Nordland; Nordlandshest; Lyngen
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/185970

Dei særnorske hesterasane dølehest, fjordhest og nordlandshest baserer avlsarbeidet sitt på fenotypeseleksjon for eigenskapane eksteriør, brukseigenskapar, lynne og helse/haldbarheit. Men arvegraden til desse eigenskapane er derimot ikkje kjend. Formålet med denne oppgåva er å beskrive korleis utvalet av avlsdyr vert gjort i dag og å berekne arvegradar for eigenskapane inkludert i avlsmålet.Data leverte frå Norsk Rikstoto vart nytta til analysen. I alt 1049 hingstar og hopper av dei tre rasane, viste i utstillingsklasse 3 og 7 i perioden 2001–2009, vart analyserte ved hjelp av ein multirasemodell i ASReml. Det vart nøsta opp ei slektskapsfil til dei analyserte data som bestod av 5010 individoppføringar. Gitte karakterar for eigenskapane viser lita spreiing på den tilgjengelege skalaen frå 0–10. Karakterar under 5 vert berre nytta unntaksvis. Visingsprosenten for tre år gamle hestar ligg på omkring 15–20 % i middel. Denne varierer derimot ein del frå år til år. Eigenskapar knytte til eksteriørvurderinga viser arvegradar frå 0,04 til 0,36. Kroppsmål viser arvegradar frå 0,21 til 0,53. Eigenskapar frå bruksprøvar viser arvegradar frå 0,04 til 0,16 medan lynneeigenskapar viser arvegradar frå 0,16–0,31. Karakterskalaen for eigenskapane vert minimalisert då stort sett berre karakterane mellom fem og ti vert nytta. Denne bør derfor endrast slik at heile skalaen vert nytta. Definisjonen av ein del eigenskapar er svært lite spesifikke og det vert foreslått å utbetre dette. Tildeling av relative vekter til alle eigenskapar for å redusere effekten av dommarar er eit tiltak som kan vurderast. The Norwegian horse breeds the Fjord horse, the Døle horse and the Nordland/Lyngen pony perform phenotypic selection based on information of conformation, performance, temperament and health/longevity. Performance is tested at the horse shows. The aim of this thesis was to describe the selection procedure and to estimate heritabilities for traits included in the breeding objective for these breeds. A total of 1049 stallions and mares, evaluated at horse shows in the period from 2001-2009 were included in the analysis. All the horses were three years of age. A multibreed model was used to analyze the data and ASReml was used to perform the analysis. A nested pedigree of 5010 individuals was used. Scores given for the different traits show little dispersion on the available scoring scale from 0 to 10. Scores below 5 are seldom given. Statistics show that in mean are about 15 _ 20 % of the born horses shown at the age of three, when the first selection is made. This percentage however varies quite from year to year. Conformation traits show heritabilities ranging from 0,04– 0,36. Body measures show heritabilities from 0,21–0,53. Performance traits range from 0,04– 0,16 and temperament traits range from 0,16– 0,31. The scale of given scores is not fully utilized and should be changed accordingly. Definitions of traits are in general unspecific and it is suggested to redefine and specify them. Giving all traits that are scored subjectively relative weights could be considered.