Den klimatiske og oseanografiske utviklingen over Vøringplatået i perioden Preboreal til Midt-Holosen

Dette studiet er basert på en sedimentkjerne som er hentet fra sørlige deler av Vøringplatået (64°45.928’N, 04°46.195’Ø) i Norskehavet. På grunn av sin strategiske plassering i forhold til sirkulasjonsmønsteret, er Vøringplatået et mye brukt område i forbindelse med opptak av høyoppløslige sedimentk...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Moe, Siv Tanja
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2006
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/1956/2553
Description
Summary:Dette studiet er basert på en sedimentkjerne som er hentet fra sørlige deler av Vøringplatået (64°45.928’N, 04°46.195’Ø) i Norskehavet. På grunn av sin strategiske plassering i forhold til sirkulasjonsmønsteret, er Vøringplatået et mye brukt område i forbindelse med opptak av høyoppløslige sedimentkjerner. En centimeter tykke skriver ble tatt ut gjennom hele kjernen, og analyser ble kjørt på prøvematerialet. Aldersmodellen er basert på 8 AMS 14C-dateringer, og tidsoppløsningen i det meste av kjernen ansees for å være god. Aldersmodellen i de øverste 30 cm av kjernen er derimot kun basert på to kontrollpunkt, og da denne delen tilsynelatende dekker 4000 år er oppløsningen her redusert. Kjerne HM128-06 kan slik plasseres innenfor en tidsramme som strekker seg fra Preboreal (11,5 ka BP), til Midt-Holosen (5,4 ka BP). Oksygen- og karbonisotoper ble utført på den bentiske arten Cassidulina neoteretis og den planktiske arten Neogloboquadrina pachyderma (sinistral). Videre er arten Melonis barleeanum blitt brukt i analyser på Mg/Ca-forhold, som la grunnlaget for beregning av δ18Ov-verdier i bunnvannsmassene i perioden som kjernen dekker. Sammen danner datasettene basisen for å kunne tolke variasjonene i vannsøylen over Vøringplatået, og for å vurdere hvordan et varierende vestavindsfelt og tilførsler av brine (og smeltevann), har påvirket området fra Preboreal til Midt-Holosen. De paleoklimatiske signalene antyder at et sterkt (men varierende) vestavindsfelt kan ha vært medvirkende i transporten av kalde og ferske arktiske vannmasser til Vøringplatået. Dette har videre påvirket Den arktiske front som har hatt en fluktuerende adferd i perioden, og slik sørget for at kjernelokaliteten ble utsatt for forskjellige vannmasser. Signalene tyder videre på at området var sterkt preget av brine- og smeltevannstilførsler under store deler av perioden, og episoder som tilsynelatende kan forbindes med Den preboreale oscillasjonen, ”Den boreale oscillasjonen”, ”8,2 ka-hendelsen” og Holosen klimatiske optimum er gjenkjendt. Styrken ...