Effekter av bisfenol A (BPA) og BPA analoger på østrogenreseptorsignalveien i atlanterhavstorsk (Gadus morhua)

• Main Author: Johansen, Christine Tveiten
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: The University of Bergen 2019
• Subjects: 751999; Finnes; atlanterhavstorsk; Gadus morhua
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/21135

Det har i de siste årene blitt innført et strengere regelverk og skjerpede restriksjoner for anvendelsen av bisfenol A (BPA) i produksjonen av termisk papir og plastprodukter. Bakgrunnen for dette er at det har blitt vist at BPA kan ha hormonforstyrrende egenskaper og forårsake uheldige effekter på organismer i miljøet, inkludert menneske. Den økte oppmerksomheten omkring BPA har ført til at industrien bruker andre bisfenolforbindelser som innehar mange av de samme fysikalsk-kjemiske egenskapene, og som i dag ikke er regulert for industrielt bruk. Det finnes imidlertid begrenset informasjon om disse BPA analogene også kan virke hormonforstyrrende. Østrogenreseptoren (ER) er en ligandaktivert transkripsjonsfaktor som regulerer gener som er essensielle for normal kjønnsutvikling og reproduksjon hos teleoster. Det er tidligere vist at BPA kan aktivere ER i en rekke organismer, blant annet atlanterhavstorsk. Aktivering av ER i torsk av ligander som BPA kan potensielt forstyrre torskens normale kjønnsutvikling og reproduksjonsevne. I denne oppgaven har hovedmålet vært å få kunnskap om et sett av tolv ulike bisfenoler kan virke hormonforstyrrende gjennom å opptre som agonister eller antagonister for ER i atlanterhavstorsk (gmERα). Det ble benyttet et luciferase reportergensystem for å undersøke ligandaktivering/inhibering av gmERα etter eksponering for bisfenolene in vitro. For å undersøke aktivering av østrogenreseptorsignalveien ex vivo, ble presisjonskuttede leverskiver fra torsk eksponert for de samme forbindelsene. Induksjonen av gmERα-målgenet vitellogenin (vtg) i PKLS ble undersøkt, både på transkriptnivå ved hjelp av kvantitativ PCR, og på proteinnivå med bruk av enzyme-linked immunosorbent analyse (ELISA). In vitro-forsøkene viste at ni av bisfenolene (BPA, BPB, BPC, BPF, BPE, BPS, BPZ, BPTMC, BPAF) opptrer som agonister for gmERα. Dette ble også bekreftet ex vivo i leverskiver der de samme bisfenolene resulterte i induksjon av vtg-transkripter, eller økte mengden VTG sekretert i vekstmediumet. BPG skilte ...