Eksperimentell eksponering av laksefiskyngel for salmonid alphavirus (SAV3) – Sammenligning av mottakelighet og konsekvens hos brunørret (Salmo trutta L.) og atlantisk laks (Salmo salar L.)

• Main Author: Vossgård, Anne Moberg
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: The University of Bergen 2019
• Subjects: virus; SAV3; bad; fiskehelse; vekst; bath; fry; Fiskesykdommer; Atlanterhavslaks; Ørret; Fiskeyngel; Pankreassykdom; Smitte; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c031361; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c012698; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c007545; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c005008; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c013988; https://data.ub.uio.no/realfagstermer/c000612; 759906; Sav’; Atlantic salmon; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/18903

Salmonid alfavirus (SAV) forårsaker pankreassyke (PD) hos laksefisk i oppdrett. PD er utbredt i Norge og var den mest rapporterte virussykdommen i 2017. Det er en bekymring at rømt oppdrettsfisk som er infisert med viruset kan spre smitte til vill laksefisk, særlig sårbare laksefiskyngel i elvene. I denne studien er det gjort smitteforsøk med SAV3 på yngel av brunørret (Salmo trutta L.) og atlantisk laks (Salmo salar L.) for å undersøke om disse artene er mottakelige for viruset på dette stadiet og for å avklare konsekvensene av en eventuell infeksjon. Fisken ble utsatt for smitte enten gjennom bading i virusholdig vann fra sheddere, eller gjennom en modifisert «kohabitant» smittemodell der fisken ble kontinuerlig eksponert for vann fra sheddere. Ekte kohabitering lot seg ikke gjøre på grunn av predasjon. Det ble tatt ut prøver (qPCR og histologi) 1, 2, 3, 4, 6 og 8 uker etter forsøksstart. I tillegg ble vekt, lengde og dødelighet registrert. I laksegruppene ble all fisk smittet med viruset i løpet av forsøket. Virustetthet (målt som Ct) varierte mye frem til uke fire før den stabiliserte seg med Ct mellom 30 og 20 i de fleste fiskene. Hos laks var både vekt og lengde lavere i smittegruppene enn i kontrollgruppen i slutten av forsøket. Kondisjonsfaktoren ble ikke påvirket. Histopatologien i laks- «kohabitantgruppen» ble undersøkt 6 uker etter infeksjonsstart. Her hadde alle de undersøkte fiskene utviklet histopatologiske forandringer i pankreas og hjerte, og alle utenom én i skjelettmuskulatur. Dødeligheten var høy i begge laksegruppene, særlig i kohabitantgruppen. I ørretgruppene ble færre fisk smittet sammenlignet med laks, og den maksimale andelen positive fisk var kun 13 % (bad) og 50 % («kohabitant»). Det var stor variasjon i virustetthet i vevsprøvene, men Ct var høyere enn 25 i de fleste fiskene. Det var ingen forskjell i ørretens vekst i smittegruppene og kontrollgruppen ved slutten av forsøket. Histopatologiske endringer ble funnet i kun fire av 16 kohabitant-ørret 6 uker etter infeksjonstart. ...