Avkasting av utdanning målt ved livsløpsinntekt

• Main Author: Ulvedal, Åshild Østerbø
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: The University of Bergen 2018
• Subjects: livsløpsinntekt; utdanning; empirisk analyse; humankapitalteori; signaliseringsteori; 734103; Finn; Troms og Finnmark; Finnmark; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/18708

I denne masteroppgåva undersøker eg skilnader i livsløpsinntekt mellom ulike grupper i samfunnet. Dette blir gjort ved å ta utgangspunkt i individa sine inntektsprofilar over livsløpet. Dei estimerte inntektsprofilane blir diskonterte med ein rate på 2,5 prosent, korrigerte for skatt, og til slutt summerte. Analysen er gjort på anonymiserte, norske registerdata der alle individa er observert frå 1996 til 2006. Datasettet inneheld detaljert informasjon om blant anna utdanning og pensjons¬poeng. Opptente pensjonspoeng blir brukt til å estimere pensjonsgivande inntekt for dei ulike individa. Det er grunn til å tru at skilnadene i livsløpsinntekt også kan skuldast heterogenitet som ikkje lar seg observere, dette blir diskutert. Livsløpsinntektene blir funne ved bruk av ein fasteffektmodell. Resultata viser i hovudsak at det eksisterer ein positiv samanheng mellom utdanningslengde og livsløpsinntekt. Høgare utdanning fører til høgare inntekt over livsløpet. Desse resultata er i tråd med tidlegare studiar av livsløpsinntekt gjennomført i Norge. Livsløpsinntektene er høgast for dei med lange profesjons¬retta utdanningar, slik som til dømes medisinarar, juristar, siviløkonomar og forskarar. Typisk er avkastinga låg for lærarar, utdanningar innan helse- og omsorg, og humanistiske fag. Resultata viser at kvinner gjennomgåande har lågare livsløps-inntekter enn menn. Skilnadene er mindre dess lengre utdanning dei har. For utdannings¬typane som kjem ut med livsløpsinntekter på topp, er skilnadene mellom kvinner og menn små. Effekten på livsløpsinntekta av å få barn er stort sett positiv for begge kjønn, men spesielt positiv for menn. Geografisk er livsløpsinntektene nokså like i Norge. Oslo, Akershus og Hedmark har høgaste gjennomsnittlege livsløpsinntekter, medan vi finn dei lågaste i Østfold, Troms og Finnmark. Samanliknar vi dei fire største byane i Norge er det Oslo som kjem best ut, men skilnadene er ikkje særleg store. Databehandling, utrekning og analyse er gjort ved bruk av Stata 15. Masteroppgåve ECON391