La perception du français tel qu'il est parlé par les apprenants norvégiens. Une étude de la perception des obstruantes voisées et des voyelles nasales par des auditeurs français.

• Main Author: Sporsheim, Siri Tarine Sæbø
• Format: Master Thesis
• Language: French
• Published: The University of Bergen 2018
• Subjects: Språkforståelse; Språkbruk; Fonem; Fransk språk; Norsk språk; Lingvistikk; Morsmål; Fremmedspråk; Bruksbaserte teorier; Fonetikk; Mellomspråk; Persepsjon; Fonologi; Språklæring; 711125; Andreassen; Bergen; Finnes; Rouen; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/17743

Formålet med denne studien er først og fremst å finne ut hvilke språklyder som er vanskeligst å forstå for franskmenn som hører nordmenn snakke fransk. En av hypotesene som ligger til grunn for oppgaven er at franske språklyder som ikke finnes som fonemer i norsk, eller som er forskjellige fonetisk sett, fører til flest misoppfatninger. Fokuset ligger derfor på stemte obstruenter – plosivene /b d g/ og frikativene /v z ʒ/ - og de nasale vokalene /ɛ̃ ɔ̃ ɑ̃/. En annen hypotese, som baserer seg på Joan Bybees ([2001] 2003) bruksbaserte teorier, er at selve bruken av språket har stor innvirkning på forståelsen: at ord og uttrykk med høy bruksfrekvens blir lettere forstått enn de med lav bruksfrekvens, og at kontekst øker språkforståelsen. I oppgaven blir det også undersøkt om franskmenn som enten kan norsk og/eller som er vant til å høre nordmenn snakke fransk, eller som har studert språk/lingvistikk, forstår mer enn de som ikke har denne erfaringen. I gjennomføringen av studien ble det brukt lydopptak fra IPFC-korpuset (Detey og Kawaguchi 2008; Racine et al. 2012), der fire elever på en videregående skole i Tromsø (Andreassen og Lyche, under publisering) og fire førsteårsstudenter på franskstudiet ved Universitetet i Oslo (Lyche og Andreassen, under publisering) leste en liste med ord og en tekst, og hadde en samtale med en fransk morsmålsbruker. Opptakene ble gjort i Tromsø i 2014 og i Oslo i 2013-2014. 26 franskmenn lyttet til disse lydopptakene og skrev ned det de forstod. De svarte også på et spørreskjema om forståelse og oppfatning av talerens uttale og selve taleren. Undersøkelsene ble gjennomført i Norge (Bergen) og i Frankrike (Paris, Caen-området, Rouen) i perioden mars-april 2018. Resultatet av studien viser at de stemte obstruentene ofte oppfattes som ustemte, men også at de ustemte obstruentene oppfattes som stemte. Når det gjelder de nasale vokalene, ble de nesten alltid oppfattet som nasale, men vokalen /ɑ̃/ ble til en viss grad forvekslet med de to andre nasalene. Orale vokaler ble dessuten av og til ...