Hydrogeologi og karstkorrosjon i Grønli-Seterakviferen, Mo I Rana

Tre kartvedlegg bakerst i oppgaven er redigert vekk på grunn av opphavsrett. Dette gjelder: Vedlegg A: Kart over Grønligrotta Vedlegg B: Kart over Grønli-Setergrottesystemet Vedlegg C: Kart over Setergrotta Nykartlegging av grottesystemet ga en total lengde på 7,6 km (Grønligrotta – 4 100 m, Setergr...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Øvrevik, Rannveig
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2002
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/1956/1688
Description
Summary:Tre kartvedlegg bakerst i oppgaven er redigert vekk på grunn av opphavsrett. Dette gjelder: Vedlegg A: Kart over Grønligrotta Vedlegg B: Kart over Grønli-Setergrottesystemet Vedlegg C: Kart over Setergrotta Nykartlegging av grottesystemet ga en total lengde på 7,6 km (Grønligrotta – 4 100 m, Setergrotta – 3 020 m og Langgrotta-Isgrotta - 440 m). Den aktive akviferen under de tørrlagte grottene er undersøkt hovedsakelig ved hjelp av to automatiske datalogger stasjoner: en i innløpet og en i kilden, ved analyse av vannprøver og ved kvantitative tracerforsøk med fluorescerende fargestoff. Grønli-Seterakviferen er et allogent system og vannet tilføres i hovedsak gjennom et stort bekkenedløp. Pøla er en aggradasjonskilde i elvsletta i Røvassdalen, omlag 200 m lavere enn bekkenedløpet. Akviferen er passasjedominert. Gradienten til log t/log Q forholdet er for hele akviferen omlag -0,7 noe som indikerer en vados komponent, mens den for nedre del av akviferen ligger over -0,85. Dette er i samsvar med observasjoner som indikerer at den øvre delen er overveiende vados, mens den nedre delen i hovedsak er freatisk. Gjennomsnittlig passasjediameter er i den vadose delen i underkant av 1 m, og i den freatiske delen i overkant av 2 m. Det statiske volumet er estimert til omlag 6 000 m3, og det aktive passasjevolumet er estimert til 11 000 m3. Størstedelen av volumet utgjøres av freatiske sløyfer i den nedre delen av akviferen, disse er relativt dype og går minst ned til 16 m o.h. som er langt under dalbunnen (ca. 45 m o.h.). Vannstandsendringene i systemet er opp til 11 m. Vannet i akviferen innholder lite ioner og har lav konduktivitet, og vannet er aggressivt gjennom hele akviferen. Transportratene for det hydrologiske året 2000/2001 ble estimert til 10 tonn CaCO3/år. Korrosjonsraten øker med vannføringen og flater ut ved høye vannføringer. Korrosjonsraten beregnet fra transporten av kalsitt er på 0,25 mm/år. Korrosjonsraten bestemt fra metningsindeksen er på 0,64 mm/år. Den største freatiske passasjen i de fossile ...