Formation and pathways of dense water in the Nordic Seas

• Main Author: Brakstad, Ailin
• Other Authors: orcid:0000-0003-2053-7617
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: English
• Published: The University of Bergen 2023
• Subjects: Øvre; Grønland; Grønlandshavet; Nordic Seas
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3095780

Sammendrag De nordiske hav er viktig for dannelsen av kalde, tette og dype vannmasser som strømmer sørover på tvers av Grønland-Skottland-ryggen og forsyner den dype grenen av omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. På tross av at størrelsen på dypvannstransporten over ryggen er godt kjent, gjenstår det mange åpne spørsmål angående hvor og hvordan de dype vannmassene dannes og transporteres til ryggen. Det er også stor usikkerhet rundt variasjonene i dypvannsdannelse og hvilke implikasjoner dette har for omveltningssirkulasjonen. I denne oppgaven bruker vi observasjonsdata til å kvantifisere hvor dype vannmasser dannes, hvordan de strømmer mot Grønland-Skottland-ryggen, og hvordan dette har endret seg de siste 70 årene. Oppgaven retter et spesielt fokus mot Grønlandshavet, som er en viktig kilde til dypvannet i de nordiske hav. I Artikkel I benyttet vi hydrografiske observasjoner fra 1986 til 2016, sammen med en endimensjonal blandalagsmodell, til å undersøke mellomårlig variabilitet og langtidsendringer i dypvannsdannelsen i Grønlandshavet. Vi fant at perioden før midten av 1990-tallet var spesielt fersk og sterkt stratifisert, noe som resulterte i grunn konveksjon (<300 m), til tross for sterkt atmosfærisk pådriv. Saltinnholdet i Grønlandshavet økte etter midten av 1990-tallet på grunn av høyere saltholdighet i Atlanterhavsvannet som strømmer nordover inn i de nordiske hav. Dette førte til svekket stratifisering, dypere konveksjon (500–1500 m), og dannelse av en ny klasse dypvann som har vært hovedproduktet av konveksjonen i Grønlandshavet frem til i dag. Denne nye vannmassen er mindre tett enn dypvannet som ble produsert i Grønlandshavet før 1980-tallet. Den vertikale utstrekningen av den nye vannmassen er derfor begrenset til den øvre halvdelen av vannsøylen. Store mengder varme ekstraheres fra de nordiske hav til atmosfæren om vinteren. Omtrent 60–80% av varmen frigjøres under intense, kortvarige kaldluftsutbrudd (heretter omtalt som utbrudd). I Artikkel II brukte vi et unikt 10-årig (1999–2009) ...