«Du barn skalt have den samme lykke og glæde, som den Jamikas havde i verden» Gjenfødsel gjennom navngivning i tradisjonell samisk religion

• Main Author: Hobæk, Vilde Mørch
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: The University of Bergen 2023
• Subjects: ritual; samisk religion; navngivning; gjenfødsel; 714218; Kildenes; Russland; sami; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3071670

Innenfor tradisjonell samisk religion, i visse områder praktisert frem til 1800-tallet i nordlige deler av Fennoskandia og Russland, eksisterte det to ritualer som ble brukt for å gi navn eller å gi nytt navn til medlemmer av samfunnet. Navngivningsritualets formål var todelt; på den ene siden var deres funksjon å gi nyfødte medlemmer av familien et navn, og fungerte dermed som en initiering; på den annen siden fungerte det som et gjenfødelsesritual, hvor navnet på en avdød slektning ble valgt, basert på gitte egenskaper og ferdigheter eller hell denne gitte slektningen hadde hatt i sitt liv. Man tenkte at ved å oppkalle et barn etter denne stamfaren, ville stamfaren bli gjenfødt i barnet og med dem deres nyttige egenskaper eller lykke. Følgelig ble prosessen med å finne ut hvilket navn som skulle oppkalles i deres barn en oppgave av stor betydning for nye foreldre. Det var også mulig at navnet ikke stemte med personen det ble gitt til, noe som ville bli klart ved at barnet (eller den voksne) opplevde uflaks eller sykdom. I slike tilfeller ville et annet ritual, navnebytteritualet, bli utført for å vaske bort det gamle navnet fra personen og gi vedkommende et nytt. De eneste skriftlige kildene til disse ritualene er beskrivelsene forfattet av protestantiske misjonærer som arbeidet i områder samiske områder, med det formål å konvertere samene til kristendommen og utrydde den tradisjonelle samiske religionen. Samisk religion ble av misjonærene sett på som farlig «trolldom», noe som kommer tydelig frem i begrepene de brukte i beskrivelsen det. Når det gjelder navngivnings- og navnebytteritualene spesifikt er de mest detaljerte kildene fra det sørsamiske området på 1720-tallet. Denne masteroppgaven tar sikte på å utforske kildenes beskrivelse av navngivnings- og navnebytteritualene ved å anvende Ronald E. Grimes’ teori om elementene i ritualer, for å få et nytt perspektiv på hvordan ritualene var strukturert, hva som gikk inn i gjennomføringen av dem, og hvilke funksjoner de tjente innenfor det samiske samfunnet. ...