Vitners Rolle i Trolldomsprosessene i Finnmark

• Main Author: Halland, Mari Rogneslien
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: The University of Bergen 2023
• Subjects: Trolldomsprosessene; Finnmark; Vitner; 713107
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3045490

Trolldomsprosessene var en unik epoke i Europas historie som så vanlige folk forfulgt av et rettsapparat på jakt etter trollkvinner og trollmenn. Mye historisk forskning, både i og utenfor Norge, har undersøkt trolldomsprosessene, da spesielt med fokus på årsakene til at de oppstod, samt de tiltalte og domstolens rolle. Et aspekt som imidlertid har fått lite oppmerksomhet, i hvert fall i den norske konteksten, er vitenene. I denne oppgaven har jeg undersøkt vitners rolle i trolldomsprosessene som fant sted i Finnmark på 1600-tallet. Tilnærmingen jeg valgte for å undersøke dette var en systematisk kategorisering av vitnene og deres vitneforklaringer, samt informasjon om den tiltalte. Jeg utviklet et kodeskjema bestående av forskjellige variabler som jeg brukte på 99 rettssaker (147 vitneforklaringer) fra Finnmark i perioden 1620 til 1692. I analysedelen av oppgaven bruker jeg en kombinasjon av grafer og eksempler fra enkeltsaker for å belyse problemstillingen. Jeg finner for det første at det var en kraftig ubalanse i kjønn på vitnene. Hele 118 av 147 vitneforklaringer ble gitt av menn. Denne ubalansen fremstår som et speilbilde av kjønnsfordelingen blant de tiltalte, hvor de aller fleste var kvinner (83 av 99). For det andre brukes vitner hovedsakelig i rettssaker som ikke er del av kjedeprosesser. Kjedeprosesser ser sjeldent vitner. Dette kan være fordi retten anså det som tilstrekkelig bevis for å dømme (bedre enn vitner) dersom en person allerede dømt for trolldom har angitt den tiltalte. For det tredje, er de vanligste anklagetypene frembragt av vitner dem som dreier seg om skade, drap, eller trusler. Én måte å tolke dette på er at folk tydde til magi for å forklare hendelser som ikke hadde noen naturlig forklaring på 1600-tallet. For det fjerde fortalte vitnene ytterst sjeldent om diabolisme. Kun 4 av 99 rettsaker har et vitne som nevner djevelen. Dette i motsetning til domstolen og den tiltalte som oftere nevner djevelen (henholdsvis i 30 og 48 saker). Dette funnet kan sies å støtte tidligere forskning som ...