Standardisert nettspråk i protest eller respekt?
Denne artikkelen er basert på ei kvantitativ undersøking av 1949 ytringar frå “Nordnorsk debatt” under valkampen i 2017. Eit sentralt funn er at nettspråket følger dei norske rettskrivingsnormalane monaleg meir i diskusjonar om samepolitikk enn om andre politiske tema. I det samla materialet har 54...
| Published in: | Målbryting |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
Septentrio Academic Publishing
2021
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5660 https://doi.org/10.7557/17.5660 |
| Summary: | Denne artikkelen er basert på ei kvantitativ undersøking av 1949 ytringar frå “Nordnorsk debatt” under valkampen i 2017. Eit sentralt funn er at nettspråket følger dei norske rettskrivingsnormalane monaleg meir i diskusjonar om samepolitikk enn om andre politiske tema. I det samla materialet har 54 prosent av ytringane minst eitt ortografisk avvik. Då bryt kommentaren eller svaret på Facebook med dei to norske rettskrivingsnormalane når språkbrukarane kortar ned på orda eller brukar teikn eller bokstavar på ein måte som er utanfor standarden i dei offisielle norske rettskrivingane. Då kan vi seie at norma i nettspråk om politikk er vidare enn den offisielle rettskrivinga. Denne overvekta av ortografiske avvik ser likevel ikkje ut til å vere skapt av språkbrukarar som ikkje meistrar standarden, og dei representerer neppe det mange oppfattar som språkleg forfall. Heller ikkje munnlegmarkørar som forsterkar prosodien eller viser oppøsing, dominerer i materialet. Det er derfor ikkje hald for å seie at slike ortografiske avvik er ikoniske eller at den konfronterande stilen er essensen i politisk CMC. I Facebook-diskusjonane om samepolitikk har derimot berre 44 prosent av ytringane ortografiske avvik. Artikkelen lanserer to alternative tolkingar av denne signifikant lågare delen ortografiske avvik. Den eine, og konsensusorienterte tolkinga, er at språkbrukarane i respekt for denne betente saka vel det mest nøytrale skriftspråket dei kjenner. Den andre, og konfliktorienterte tolkinga, er at dette er språkhandlingar som indekserer at ein vil vere lojal mot eller favorisere den norske kulturen og språket framfor den samiske. I så fall brukar debattantane, bevisst eller ubevisst, språkleg variasjon for å styrke det språklege hegemoniet til majoritetskulturen. I artikkelen argumenteter eg for den konfliktorienterte tolkinga, for det første fordi menn er sterkt overrepresenterte i desse debattane. Tolkinga blir ytterlegare styrkt i den siste delen av artikkelen, som samanliknar CMC i debattane om samepolitikk og innvandringspolitikk. This article presents an analysis of 1,949 online discussion entries from "Nordnorsk debatt", the Facebook page on which the regional newspaper Nordlys launches online debates. All discussion entries investigated are from the 2017 election campaign. A key finding in the study is that online language in political discussions about Sami politics is notably more normative than discussions about other political topics. In the material as a whole, 54 per cent of the statements have at least one orthographic deviation. In such cases, the comment or the response on Facebook differs from the two Norwegian written standards (Bokmål and Nynorsk) by shortening the words or by using punctuation or letters in an unconventional way. By that we can say that the norm in political online language expands the official standards of written Norwegian. However, this predominance of orthographic deviations does not appear to have been created by language users who do not master the standard, and the deviations therefore hardly represent a linguistic decline. Nor do orality markers that amplify the prosody or show temper dominate in the material. There is therefore no reason to say that such orthographic deviations are iconic or that the confrontational style is the essence of political CMC. The article provides two alternative explanations of the significantly lower amount of orthographic deviations in digital statements about Sami politics. The first, and consensus-oriented explanation, is that the language users choose a neutral written standard out of respect of this controversial case. The second, and more conflict-oriented, explanation is that these language acts index that one wants to be loyal to or favours the Norwegian culture and language over the Sami. If this is the case, the debaters consciously or unconsciously use linguistic variation to strengthen the majority culture’s linguistic hegemony. In the article I argue for the conflict-oriented explanation, also because men are strongly overrepresented in these debates. Towards the end of the article, I compare the CMC in debates about Sami politics and immigration policy. |
|---|