Partial county development plans as a means for preserving wild reindeer habitats in Norway

• Published in: Rangifer
• Main Author: Bråtå, Hans Olav
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: English
• Published: Septentrio Academic Publishing 2008
• Subjects: common pool resource (CPR); Hardangervidda; regional planning; Rangifer tarandus tarandus; Rondane; second homes; spatial development planning; tourism; wild reindeer; Norway; Rangifer; Rangifer tarandus
• Online Access: https://septentrio.uit.no/index.php/rangifer/article/view/155; https://doi.org/10.7557/2.28.1.155

Norwegian wild reindeer habitats are threatened by human intervention. Wild reindeer habitats are joint region wide common pool resources (CPR). Municipalities may be free-riders to that resource if they prefer investments boosting municipal economy despite negative consequences for wild reindeer as a regional resource. Partial county development plans, following the rules of the Planning and Building Act (PBA), are a means that may combine preservation of habitats and development. In order to analyze such plans, theory on CPR management is applied to spatial development planning in the Rondane and Hardangervidda wild reindeer areas. It is shown that the nested system is in accordance with most of Ostrom’s principles. Still, a joint Planning Board ought to be established at Hardangervidda and a partial county plan for the whole wild reindeer area there ought to be established. It is recommended that regular monitoring of interventions and planning is established. Finally, a system or mechanism for low cost conflict resolution is needed; but is not easily included into a system based on official actors at different levels, the planning and building act and public anticipation on equal management. The last point is important for mutual acceptance of restrictions on own activity. Abstract in Norwegian / Sammendrag:Kunnskap om forvaltning av fellesressurer øker forståelsen av regionale planer for villreinområderNorske villreinområder er truet av menneskelige inngrep. Villreinområdene er en regional fellesressurs, men kommunene kan bli gratispassasjerer i forhold til utnytting av denne ressursen ettersom de kan bli fristet til å vektlegge utbygging som gir lokaløkonomiske effekter, på tross av negative konsekvenser for villreinen som en regional ressurs. Fylkesdelplaner, som er basert på plan- og bygningsloven, er et virkemiddel som kan kombinere bevaring og utvikling. For å forstå slike planers muligheter og begrensninger analyses her fylkesdelplanene for Rondane og Hardangervidda øst i forhold til teorier om forvaltning av fellesressurser. Analysen viser at planleggingen og det offentlige systemet som er bygget opp omkring planene, er i tråd med de fleste av Ostrom sine prinsipper. Det bør imidlertid etableres et planråd for Hardangervidda og fylkesdelplanen der bør utvides slik at den omfatter hele villreinområdet. Det bør etableres et system med regelmessig kartlegging av planleggingen og effektene av det. Det bør også etableres et system som gir grunnlag for å løse konflikter på en enkel måte, men dette er ikke enkelt fordi planleggingen er basert på det offentlige planleggingssystemet og forventninger om like behandling av saker. Lik og rettferdig behandling av saker er viktig for at aktører skal kunne godta restriksjoner på egen aktivitet.