FLOMSKRED – UTLØSNINGSÅRSAKER, KARAKTERISTISKE GEOMORFOLOGISKE TREKK OG UTLØPSDISTANSER

• Main Author: Tveit
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Statens vegvesen 2011
• Subjects: Andøya; Føre; Langfjorden; Breivikeidet; Lavangsdalen; Nordkjosbotn; Sørdalen; Forfjord; Herranes; Sørkjosen; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3091913

FLOMSKRED – UTLØSNINGSÅRSAKER, KARAKTERISTISKE GEOMORFOLOGISKE TREKK OG UTLØPSDISTANSER Tveit, J. 2011: Flomskred – utløsningsårsaker, karakteristiske geomorfologiske trekk og utløpsdistanser. Masteroppgave, NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk. Flomskred går under kategorien vannrelaterte skred, og er en hurtig, flytende massebevegelse. Grunnet høyt vanninnhold har flomskred høy mobilitet, og avhengig av størrelse kan de ha store ødeleggende krefter. En flomskredbane er delt inn i tre deler; Initieringssone hvor skredet har sitt startpunkt. Transportsone hvor skredbevegelsen stort sett eroderer masser. Avsetningssone hvor skredet retarderes og masser avsettes. Flomskred kan initieres på flere måter, men nøkkelfaktoren er vann. Sedimenter kan bli vannmetta slik at skjærstyrken reduseres, og de kan gå i skred. En annen faktor for initiering av flomskred er hendelser som oppdemning og andre skredtyper. Når massene blir likvifisert eller sørpeskred mobiliserer en viss mengde sedimenter, vil skredtypen bli klassifisert som et flomskred. Sammen med brudd av midlertidige oppdemninger vil denne initieringstypen føre til omfattende skredvolum fra initieringspunktet. Opphav til store hendelser. Utløpsdistanse for flomskred er definert som det punktet der det kun er masser i suspensjon igjen. Alle grovere fraksjoner er avsatt. I praksis vil det si der skredet har begrensa skadepotensiale. Beregning av utløpsdistanser for flomskred kan gjøres på ulike måter. Her er tre empiriske modeller vurdert, UBCDflow fra University of British Columbia, ACSmodellen, utvikla ved Colorado school of Mines og U.S. Geological Survey, samt NGImodellen, utvikla av Frode Sandersen ved NGI. Beregningene er gjort på grunnlag av feltarbeid og fjernmåling ved lokaliteter fra Nord‐ Norge; Herranes og Melkelva ved Langfjorden, Jernelva og Lalluselva ved Sørkjosen, Perstind i Nordkjosbotn, Lavangsdalen, Botntinden i Sørdalen, Litle Fornestind ved Breivikeidet og Forfjord ved Andøya.