Individuell atferd hos ulv ovenfor menneskelig infrastruktur i Skandinavia

• Main Authors: Carricondo-Sanchez, David, Zimmermann, Barbara, Wabakken, Petter, Eriksen, Ane, Maartmann, Erling, Sanz-Pérez, Ana, Sand, Håkan, Wikenros, Camilla
• Format: Report
• Language: Swedish; Norwegian
• Published: 2018
• Subjects: Ecology; Fish and Wildlife Management; Skoger; Arktis*; ulv
• Online Access: https://pub.epsilon.slu.se/15967/; https://pub.epsilon.slu.se/15967/11/__ad.slu.se_common_bibul_slub_Arkiv_AVD_Vet_Kom_Publicering_epsilon_oppetarkiv_Carricondo_Sanchez_et_al_190628.pdf

Ulv er kjent for å være en habitatgeneralist med ynglende bestander i mange ulike typer habitat fra arktiske strøk, boreale skoger, åpne landbruksområder og til tettbefolkede områder i varme strøk. En viktig faktor for ulvens habitatvalg er tilgang til byttedyr, og flere studier har vist at i områder hvor menneskelig infrastruktur overlapper med tilgang til byttedyr, utnytter ulven natten for å jakte. Ikke bare ytre faktorer kan påvirke ulvers habitatvalg. Ulveindivider har ulik personalitet formet av nedarvede og lærte egenskaper, og det kan derfor forventes en stor variasjon i hvordan ulike individer oppfører seg overfor menneskelig infrastruktur. Vi kategoriserte Skandinaviske ulvers individuelle atferd langs en gradient fra unnvikende til oppsøkende, der unnvikende betyr unngåelse av infrastruktur og oppsøkende betyr preferanse for eller større bruk av infrastruktur enn forventet fra tilgjengeligheten. Vi brukte GPS-posisjoner fra 55 forsknings- og forvaltningsmerkede ulver i tidsperioden 2001-2017 i individuelle stegvalganalyser for å beskrive habitatvalget for hvert individ, for deretter å teste om variasjonen i habitatvalget kan forklares med årstid, tid på døgnet, alder, kjønn og andre individ- og revirspesifikke egenskaper. Ulvene viste oftest ikke noe spesielt seleksjonsmønster eller var unnvikende overfor infrastruktur, og oppsøkende atferd var sjeldent, med et unntak: mer enn halvparten av ulvene viste en oppsøkende atferd overfor skogsbilveier, trolig for bruk til energieffektiv forflytning. Ulvene foretrakk områder med veldig lav bygningstetthet. På dagtid var ulvene mer unnvikende, trolig for å unngå møter med folk, og på natten var de mindre unnvikende eller mer oppsøkende, trolig for å jakte på byttedyr. Ulvene, og spesielt tispene, var mer unnvikende på sommeren, trolig for å skjerme valpene på hi- og valpeplassene fra menneskelig forstyrrelse. Om vinteren var ulvene mindre unnvikende eller mer oppsøkende, trolig for å jakte elg og rådyr som oppholdt seg nær menneskelig infrastruktur når det er snødekke. Ulvene nord i norsk ulvesone og tilgrensende områder var mer oppsøkende enn ulvene lenger sør, trolig som en effekt av elgfordelingen i dalbunnene vinterstid i områder med elgtrekk. Vi fant ikke noen tydelig effekt av ulike individers eller flokkers særegenhet på deres atferdsmønster og antar derfor at ulvene i Skandinavia utviser en stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne i deres atferd overfor menneskelig infrastruktur.