| Summary: | 5.årsoppgave ved medisinstudiet, UiT. Omhandler eldre personers helse og livssyn. Denne oppgaven bygger på kvalitative intervju av 6 gamle mennesker i Kvænangen. Dette arbeidet har to hensikter: For det første å lære om kvalitativ metode som arbeidsform og samtalen som arbeidsredskap. Dernest å la de gamles eget syn på helse tre frem som eksempler fra min og deres felles kulturbakgrunn. Gjennom denne oppgaven forsøker jeg å vise hvordan begrepet om "det hele mennesket" omfatter mer enn fysiske, psykiske og sosiale faktorer, men at også kulturbakgrunn spiller inn. Det blir derfor nødvendig å fange opp hva kulturen består i. Om man skjønner hva denne kulturen er, blir det også lettere å si med min veileder Eli Berg at den enkeltes livshistorie passer sammen med sykehistorien. Hva som kom ut av samtalene med de gamle er skissert i tabell 1. Det som presenteres er "hverdagskunnskaper", og på ingen måte ny viten. Når jeg likevel velger å presentere dette i denne oppgaven, er det for å vise hvordan de gamles kunnskaper er viktige også innen kunnskapsområdet medisin. Respondentene forteller hvordan livssyn og livsanskuelse er viktig for helsen generelt. Ved et veldefinert livssyn har man et redskap til å forstå hendelser i livet og hvorfor for eksempel sykdomstilstander dukker opp. Ved å innta en positiv grunnholdning til livet blir det lettere å "stå på" i medgang som i motgang. De gamle forteller også om faktorer som er viktige når man blir gammel: de påpeker samfunnets moralske forfall og ensomhet blant gamle. Alderdommen inneholder også positive aspekter, der de gamles "hverdagskultur" er sentral for trivsel og helse. De gamle anvender en funksjonell helsemodell når de beskriver helsefremmende og helsesvekkende faktorer. Disse faktorene er i stor grad kulturbestemte. Kunnskap om dette i enhver kultursammenheng er viktig redskap til å forstå pasienten i et videre perspektiv og komme denne i møte gjennom samtalen.
|
|---|