Finnmarks helsehistorie gjennom 150 år

5.årsoppgave ved medisinstudiet, UiT, basert på samfunnsmedisinsk historisk litteraturstudie. Omhandler de helsemessige utfordringene i Finnmark fra 1850 til vår tid. Dette er en samfunnsmedisinsk historisk litteraturstudie som omhandler Finnmark. Problemstillingen er følgende; Hvilke helsemessige u...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Brevik, Maiken Julianne
Format: Master Thesis
Language:Norwegian
Published: 2010
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2444947
Description
Summary:5.årsoppgave ved medisinstudiet, UiT, basert på samfunnsmedisinsk historisk litteraturstudie. Omhandler de helsemessige utfordringene i Finnmark fra 1850 til vår tid. Dette er en samfunnsmedisinsk historisk litteraturstudie som omhandler Finnmark. Problemstillingen er følgende; Hvilke helsemessige utfordringer har dominert i Finnmark fra 1850 og til i dag? Mye av litteraturen jeg har brukt kommer fra ISMs utgivelser (Universitetet i Tromsø). Har ellers brukt internett for å finne frem til artikler og lignende. Oppgaven tar for seg de ulike epokene som Finnmark har vært igjennom i en helsemessig synsvinkel. På 1800-tallet rådet fattigdom og dårlig helse grunnet lite mat og dårlige levekår. I begynnelsen av 1900- tallet slo tuberkulosen til i en allerede svekket Finnmarksbefolkning. Man hadde ikke medisiner mot tuberkulose på denne tiden og sykdommen krevde mange menneskeliv, og dødeligheten på landsbasis var størst i Finnmark. I 1939 begynte andre verdenskrig og ingen annen landsdel ble hardere rammet enn Finnmark. Okkupasjon og bombing ble en del av hverdagen. Krigens dramatiske slutt med brent jord taktikk, tvangsevakuering og flukt satte sine spor i mange. Etter krigen blusset tuberkulosen opp igjen og selv om man hadde skjermbildefotografering og medisiner så fikk man ikke dette under kontroll i Finnmark før ti år senere enn resten av landet. Så vokste en ny gruppe sykdommer frem – hjerte og karsykdommene. Finnmark igjen øverst på dødelighetstatistikken. Høyt kolesterol og mye kokmalt kaffe syntes å være noe av årsaken, men sannsynligvis ikke hele sannheten. Kunne det være en sammenheng mellom de kår finnmarkingene har levd under og utvikling av sykdom senere i livet? Dette mente distriktslege i Sør-Varanger Anders Forsdahl, og hans teori er støttet av mange. Til slutt vil jeg rette blikket fremover og drøfte mulige utfordringer i fremtiden, og da tenker jeg mest på infeksjonssykdommer. Med økt ferdsel over verdens landegrenser vil man kunne se en endring i befolkningens sykdomsbilde.