Mat er den beste medisin. Forebygging og behandling av underernæring i hjemmetjenesten i Tromsø

• Main Author: Åbotsvik, Birgitte Forsaa
• Format: Report
• Language: Norwegian
• Published: 2013
• Subjects: Tromsø; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2445022

Rapporten omhandler erfaringer fra et utviklingsprosjekt i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms. Hensikten med prosjektet var å utvikle gode, hensiktsmessige og felles rutiner for å gjennomføre intensjoner og krav i de nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Prosjektet omfattet personer over 18 år som mottok hjemmetjenester i egen ordinær bolig eller omsorgsbolig. Underernæring øker risiko for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet og økt dødelighet. Blant hjemmeboende syke eldre er det anslått at ca 10 % er underernærte, enda flere i ernæringsmessig risiko. Helsedirektoratet utga i 2009 «Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målretta ernæringsbehandling. Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Troms hadde gjennom prosjektet som mål å utvikle gode, hensiktsmessige og felles rutiner for å gjennomføre intensjoner og krav i de nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Alle hjemmetjenesteenheter i Tromsø kommune ble invitert med i prosjektet, og prosjektet omfattet personer over 18 år som mottok hjemmetjenester i egen ordinær bolig eller omsorgsbolig. Prosjektet resulterte i følgende rutineforslag for å imøtekomme kravene i retningslinjene: 1. Registrere høyde og vekt 2. Gjennomføre kartlegging ved hjelp av MNA 3. Iverksette tiltak og etablere regelmessig vektkontroll 4. Evaluere tiltak etter en tid 5. Dokumentere prosessen i Profil. Arbeidet med prosjektet ga mange positive erfaringer og viste at enkle tiltak kan gi stor gevinst i ernæringsarbeidet. Det ble imidlertid også avdekket mange hindringer for å innføre ny kunnskap og nye rutiner i den kommunale hjemmetjenesten. Hindringene kunne grovt sett deles i to: hindringer i personalgruppa og hindringer i organisasjonen/systemet.