Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samf...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian |
Published: |
2012
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2444894 |
id |
ftsfomsorgsforsk:oai:brage.bibsys.no:11250/2444894 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftsfomsorgsforsk:oai:brage.bibsys.no:11250/2444894 2023-05-15T16:57:48+02:00 Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren Angell, Elisabeth Balto, Áila Márge Varsi Josefsen, Eva Pedersen, Paul Nygaard, Vigdis Snåsa; Tysfjord; Tromsø; Kåfjord; Nordreisa; Alta; Tana; Kautokeino 2012 http://hdl.handle.net/11250/2444894 nor nor Angell, Elisabeth forvaltningsområdet for samisk språk samisk i kommuner samisk perspektiv Research report 2012 ftsfomsorgsforsk 2019-01-09T23:36:19Z Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samfunnsdel og særskilte "samiske planer" samt tiltak på kultur- og fritidsområdet er prioritert i kartleggingen. Oppsummering: Lovverket sikrer formelle rettigheter for samer, men spørsmålet er hvordan kommunene følger opp dette i praksis. I kartleggingen er følgende sektorer vektlagt: opplæring (barnehage og grunnskole), språkservice, helse og omsorg og kommunal planlegging. Det er sterkest lovregulering innenfor skole, på dette området er også kommunene kommet lengst. Helse- og omsorgsområdet varierer mye og det er ulike syn mellom kommunene og brukerne om hvor flinke kommunene faktisk er. Mange av kommunene har et svakt planverk, og flere kommuner har valgt å kanalisere egne «samiske planer». Ingen kommuner kan sies å fullt ut ha implementert regelverket. Økonomi og mangel på kvalifisert personell er viktige barrierer. Data fra åtte utvalgte casekommuner; fem kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og tre kommuner utenfor, utgjør datagrunnlaget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Report Kåfjord Kautokeino Nordreisa samisk Tromsø Tysfjord Centre for Care Research: Omsorgsbiblioteket (Brage) Alta Tromsø Kautokeino ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) Tysfjord ENVELOPE(16.374,16.374,68.097,68.097) Nordreisa ENVELOPE(21.026,21.026,69.768,69.768) |
institution |
Open Polar |
collection |
Centre for Care Research: Omsorgsbiblioteket (Brage) |
op_collection_id |
ftsfomsorgsforsk |
language |
Norwegian |
topic |
forvaltningsområdet for samisk språk samisk i kommuner samisk perspektiv |
spellingShingle |
forvaltningsområdet for samisk språk samisk i kommuner samisk perspektiv Angell, Elisabeth Balto, Áila Márge Varsi Josefsen, Eva Pedersen, Paul Nygaard, Vigdis Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
topic_facet |
forvaltningsområdet for samisk språk samisk i kommuner samisk perspektiv |
description |
Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samfunnsdel og særskilte "samiske planer" samt tiltak på kultur- og fritidsområdet er prioritert i kartleggingen. Oppsummering: Lovverket sikrer formelle rettigheter for samer, men spørsmålet er hvordan kommunene følger opp dette i praksis. I kartleggingen er følgende sektorer vektlagt: opplæring (barnehage og grunnskole), språkservice, helse og omsorg og kommunal planlegging. Det er sterkest lovregulering innenfor skole, på dette området er også kommunene kommet lengst. Helse- og omsorgsområdet varierer mye og det er ulike syn mellom kommunene og brukerne om hvor flinke kommunene faktisk er. Mange av kommunene har et svakt planverk, og flere kommuner har valgt å kanalisere egne «samiske planer». Ingen kommuner kan sies å fullt ut ha implementert regelverket. Økonomi og mangel på kvalifisert personell er viktige barrierer. Data fra åtte utvalgte casekommuner; fem kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og tre kommuner utenfor, utgjør datagrunnlaget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
format |
Report |
author |
Angell, Elisabeth Balto, Áila Márge Varsi Josefsen, Eva Pedersen, Paul Nygaard, Vigdis |
author_facet |
Angell, Elisabeth Balto, Áila Márge Varsi Josefsen, Eva Pedersen, Paul Nygaard, Vigdis |
author_sort |
Angell, Elisabeth |
title |
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
title_short |
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
title_full |
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
title_fullStr |
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
title_full_unstemmed |
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
title_sort |
kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren |
publishDate |
2012 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2444894 |
op_coverage |
Snåsa; Tysfjord; Tromsø; Kåfjord; Nordreisa; Alta; Tana; Kautokeino |
long_lat |
ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) ENVELOPE(16.374,16.374,68.097,68.097) ENVELOPE(21.026,21.026,69.768,69.768) |
geographic |
Alta Tromsø Kautokeino Tysfjord Nordreisa |
geographic_facet |
Alta Tromsø Kautokeino Tysfjord Nordreisa |
genre |
Kåfjord Kautokeino Nordreisa samisk Tromsø Tysfjord |
genre_facet |
Kåfjord Kautokeino Nordreisa samisk Tromsø Tysfjord |
op_rights |
Angell, Elisabeth |
_version_ |
1766049439184584704 |