Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren

Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samf...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Angell, Elisabeth, Balto, Áila Márge Varsi, Josefsen, Eva, Pedersen, Paul, Nygaard, Vigdis
Format: Report
Language:Norwegian
Published: 2012
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2444894
id ftsfomsorgsforsk:oai:brage.bibsys.no:11250/2444894
record_format openpolar
spelling ftsfomsorgsforsk:oai:brage.bibsys.no:11250/2444894 2023-05-15T16:57:48+02:00 Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren Angell, Elisabeth Balto, Áila Márge Varsi Josefsen, Eva Pedersen, Paul Nygaard, Vigdis Snåsa; Tysfjord; Tromsø; Kåfjord; Nordreisa; Alta; Tana; Kautokeino 2012 http://hdl.handle.net/11250/2444894 nor nor Angell, Elisabeth forvaltningsområdet for samisk språk samisk i kommuner samisk perspektiv Research report 2012 ftsfomsorgsforsk 2019-01-09T23:36:19Z Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samfunnsdel og særskilte "samiske planer" samt tiltak på kultur- og fritidsområdet er prioritert i kartleggingen. Oppsummering: Lovverket sikrer formelle rettigheter for samer, men spørsmålet er hvordan kommunene følger opp dette i praksis. I kartleggingen er følgende sektorer vektlagt: opplæring (barnehage og grunnskole), språkservice, helse og omsorg og kommunal planlegging. Det er sterkest lovregulering innenfor skole, på dette området er også kommunene kommet lengst. Helse- og omsorgsområdet varierer mye og det er ulike syn mellom kommunene og brukerne om hvor flinke kommunene faktisk er. Mange av kommunene har et svakt planverk, og flere kommuner har valgt å kanalisere egne «samiske planer». Ingen kommuner kan sies å fullt ut ha implementert regelverket. Økonomi og mangel på kvalifisert personell er viktige barrierer. Data fra åtte utvalgte casekommuner; fem kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og tre kommuner utenfor, utgjør datagrunnlaget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Report Kåfjord Kautokeino Nordreisa samisk Tromsø Tysfjord Centre for Care Research: Omsorgsbiblioteket (Brage) Alta Tromsø Kautokeino ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) Tysfjord ENVELOPE(16.374,16.374,68.097,68.097) Nordreisa ENVELOPE(21.026,21.026,69.768,69.768)
institution Open Polar
collection Centre for Care Research: Omsorgsbiblioteket (Brage)
op_collection_id ftsfomsorgsforsk
language Norwegian
topic forvaltningsområdet for samisk språk
samisk i kommuner
samisk perspektiv
spellingShingle forvaltningsområdet for samisk språk
samisk i kommuner
samisk perspektiv
Angell, Elisabeth
Balto, Áila Márge Varsi
Josefsen, Eva
Pedersen, Paul
Nygaard, Vigdis
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
topic_facet forvaltningsområdet for samisk språk
samisk i kommuner
samisk perspektiv
description Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samfunnsdel og særskilte "samiske planer" samt tiltak på kultur- og fritidsområdet er prioritert i kartleggingen. Oppsummering: Lovverket sikrer formelle rettigheter for samer, men spørsmålet er hvordan kommunene følger opp dette i praksis. I kartleggingen er følgende sektorer vektlagt: opplæring (barnehage og grunnskole), språkservice, helse og omsorg og kommunal planlegging. Det er sterkest lovregulering innenfor skole, på dette området er også kommunene kommet lengst. Helse- og omsorgsområdet varierer mye og det er ulike syn mellom kommunene og brukerne om hvor flinke kommunene faktisk er. Mange av kommunene har et svakt planverk, og flere kommuner har valgt å kanalisere egne «samiske planer». Ingen kommuner kan sies å fullt ut ha implementert regelverket. Økonomi og mangel på kvalifisert personell er viktige barrierer. Data fra åtte utvalgte casekommuner; fem kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og tre kommuner utenfor, utgjør datagrunnlaget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
format Report
author Angell, Elisabeth
Balto, Áila Márge Varsi
Josefsen, Eva
Pedersen, Paul
Nygaard, Vigdis
author_facet Angell, Elisabeth
Balto, Áila Márge Varsi
Josefsen, Eva
Pedersen, Paul
Nygaard, Vigdis
author_sort Angell, Elisabeth
title Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
title_short Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
title_full Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
title_fullStr Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
title_full_unstemmed Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
title_sort kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren
publishDate 2012
url http://hdl.handle.net/11250/2444894
op_coverage Snåsa; Tysfjord; Tromsø; Kåfjord; Nordreisa; Alta; Tana; Kautokeino
long_lat ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003)
ENVELOPE(16.374,16.374,68.097,68.097)
ENVELOPE(21.026,21.026,69.768,69.768)
geographic Alta
Tromsø
Kautokeino
Tysfjord
Nordreisa
geographic_facet Alta
Tromsø
Kautokeino
Tysfjord
Nordreisa
genre Kåfjord
Kautokeino
Nordreisa
samisk
Tromsø
Tysfjord
genre_facet Kåfjord
Kautokeino
Nordreisa
samisk
Tromsø
Tysfjord
op_rights Angell, Elisabeth
_version_ 1766049439184584704